Første dag med Sykle til Jobben, og siste dag før Lundheimrittet
Postet av Ingrid Gåsvær Digre den 22. Apr 2015
I dag var det første dag jeg brukte Sykle til jobben og deltok i konkurransen. Jeg begynte å sykle til jobb i mars da jeg fant ut at jeg måtte trene meg litt opp til sykkelrittet Lundheimrittet. Det ble et lite treningsopphold mens jeg var på ferie i to uker og en uke der jeg valgte å ikke sykle men i stedet komme i rett dur igjen.
Nå til helgen er Lundheimrittet og jeg gleder meg UTROLIG. Dette er femte året jeg deltar og det skal bli kjekt å treffe folk igjen. Lundheimrittet er nemlig ikke som alle andre ritt. Det arrangeres av Lundheim folkehøgskole, en skole som er tilpasset ungdommer med fysiske handicap. Måtet med rittet er at alle sammen skal komme igjennom og gjøre det de kan.
Rittet varer for de fleste i to dager, lørdag og søndag. På lørdag går turen fra Moi, via Flekkefjord, Feda, Kvinesdal, opp en 7 km lang oppoverbakke forbi Utsikten og stopper på Pitstoppen på E39 sør for Kvinesdal. Det er mellom 7-8 mil dersom man sykler hele strekningen. Søndagen fortsetter fra avkjørselen fra E39 mot Åpta, litt lengre nord fra Pitstoppen, Via Åpta ut til Lista. Der i fra snur hele gjengen og sykler inn til Farsund. Totalt sett, om man sykler hele distansen, er turen på over 13 mil.
Den eneste måten å gjennomføre dette er ved hjelp av Lions, som egentlig er arrangørene av rittet. De stiller opp, med folk fra hele Sør-Jæren og til Vest-Agder, med biler, hengere, skilt, mat og engasjement. Når en deltager havner for langt bak i feltet, stopper en bil, sykkelen blir lagt på henger og syklisten blir kjørt fremst i feltet. Der sykler han eller hun til hun er sist, og blir igjen kjørt fremover. Frivillige blant skolens elever, ansatte, tidligere elver og området rundt, kan stille som støtterytter og blir koblet med en deltager som kan trenge assistanse i løpet av rittet.
I Farsund blir deltagerne møtt med mat, underholdning og Ordføreren eller annen offentlig representant. Deltagerne får medaljer, pins og andre premier avhengig av hvor mange ganger man har deltatt. En av veteranene i fjor deltok for den 32 gangen!
I år skal jeg være støtterytter, for andre gangen. Ettersom jeg ikke vet hvem jeg skal sykle ved siden av vet jeg heller ikke hva som er utfordringen for deltakeren. Enkelte kan ha problemer i oppoverbakker, andre i nedoverbakker. Noen har en tung trehjulssykkel som gjør at farten ikke er så rask mens andre bare kan ha problemer med balansen og trenger hjelp til å starte og stoppe på sykkel. Det er spennende å se hvordan det blir og hvor langt jeg til slutt sykler, blir det 7 mil eller 13?
Nå til helgen er Lundheimrittet og jeg gleder meg UTROLIG. Dette er femte året jeg deltar og det skal bli kjekt å treffe folk igjen. Lundheimrittet er nemlig ikke som alle andre ritt. Det arrangeres av Lundheim folkehøgskole, en skole som er tilpasset ungdommer med fysiske handicap. Måtet med rittet er at alle sammen skal komme igjennom og gjøre det de kan.
Rittet varer for de fleste i to dager, lørdag og søndag. På lørdag går turen fra Moi, via Flekkefjord, Feda, Kvinesdal, opp en 7 km lang oppoverbakke forbi Utsikten og stopper på Pitstoppen på E39 sør for Kvinesdal. Det er mellom 7-8 mil dersom man sykler hele strekningen. Søndagen fortsetter fra avkjørselen fra E39 mot Åpta, litt lengre nord fra Pitstoppen, Via Åpta ut til Lista. Der i fra snur hele gjengen og sykler inn til Farsund. Totalt sett, om man sykler hele distansen, er turen på over 13 mil.
Den eneste måten å gjennomføre dette er ved hjelp av Lions, som egentlig er arrangørene av rittet. De stiller opp, med folk fra hele Sør-Jæren og til Vest-Agder, med biler, hengere, skilt, mat og engasjement. Når en deltager havner for langt bak i feltet, stopper en bil, sykkelen blir lagt på henger og syklisten blir kjørt fremst i feltet. Der sykler han eller hun til hun er sist, og blir igjen kjørt fremover. Frivillige blant skolens elever, ansatte, tidligere elver og området rundt, kan stille som støtterytter og blir koblet med en deltager som kan trenge assistanse i løpet av rittet.
I Farsund blir deltagerne møtt med mat, underholdning og Ordføreren eller annen offentlig representant. Deltagerne får medaljer, pins og andre premier avhengig av hvor mange ganger man har deltatt. En av veteranene i fjor deltok for den 32 gangen!
I år skal jeg være støtterytter, for andre gangen. Ettersom jeg ikke vet hvem jeg skal sykle ved siden av vet jeg heller ikke hva som er utfordringen for deltakeren. Enkelte kan ha problemer i oppoverbakker, andre i nedoverbakker. Noen har en tung trehjulssykkel som gjør at farten ikke er så rask mens andre bare kan ha problemer med balansen og trenger hjelp til å starte og stoppe på sykkel. Det er spennende å se hvordan det blir og hvor langt jeg til slutt sykler, blir det 7 mil eller 13?