Jeg gjorde så godt jeg kunne

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 17. Jun 2016


Lykkelig gjennomsnittsmann

Mine kolleger er over gjennomsnittet spreke. Jeg kom nesten aller sist på lista på jobben, men trøster meg med at jeg kom omtrent midt på lista på landsbasis.

Det betyr vel antagelig at jeg er en gjennomsnittlig mann, med gjennomsnittlig lite interesse for trening. Jeg har en gjennomsnittlig bra (eller dårlig?) sykkel, og jeg håper at jeg er i gjennomsnittlig bra form, eller i alle fall like under gjennomsnittet.

Utstyr

Jeg liker dingser. Nå skjønner jeg at jeg burde hatt et høyere budsjett på dingser som ligner på speedometer, men som heter noe mer fancy. Kanskje det ikke alltid er utstyrshysteri når gubber på min alder velger fra øverste hylle i sportsforretningen?

Når det kommer til valg av sykkel så mener jeg fortsatt en gammel litt sliten DBS holder mål, i alle fall om du sykler alene og slipper det konkurranseelementet som ingen vil innrømme ligger der når to eller flere sykler sammen.


Naturopplevelser

Dersom denne konkurransen gikk på naturopplevelser så tror jeg at jeg ville komme langt opp på lista. Du trenger ikke å vase og gå i timesvis på toppturer for å få naturopplevelser.

Noen av de fineste øyeblikkene har jeg hatt kun få minutter fra hjemme. Du må bare ha tid til å sette pris på de små perlene i ditt eget nærområde. Og det gjelder spesielt hvis du sitter på et sykkelsete.

Samhold

Nå er det sykling som har vært greia mi. Jeg har tilgode å føle på noe slags samhold eller sosialt blant mine medsyklister. En annen ting er at de gruppene som sykler sammen ikke ser ut til å ha det morsomt i det hele tatt. Når det er sagt så er det jo ingen som har påstått at sykling er morsomt heller.

Det rare er at når jeg møter en del av disse landeveiens ryttere med min motorsykkel med sidevogn, DA smiler de. Og jeg tror det er et ekte smil, ikke et hånlatter flir.

På jobben er det heldigvis et bra samhold. Jeg møter mine lagkamerater hver dag uten å måtte slå blikket ned til tross for at jeg er den desidert dårligste på laget. Det vitner om raushet fra mine kolleger og lagkamerater.

Musikk

Jeg tror det hadde gått trått å sykle uten musikk på øret. Antagelig får jeg adrenalin av musikk.

Det er bare èn gang jeg gikk lei av musikken og da må jeg ha vært sliten. Det var den ene dagen jeg klarte å oppnå 3 poeng. Og den dagen satt ikke smilet løst på denne karen heller, i alle fall ikke mot slutten av turen.


Endomondo

Jeg liker som sagt dingser og på mobildingsen min har jeg Endomondo.

Endomondo motiverer fordi det er et konkret bevis for at turen er gjort, også er det gøy å se på de tørre dataene fra turen. Det som er litt skummelt er at disse dataene også viser at den treninga jeg skryter av å ha gjort ikke har vist nevneverdig fremgang.

Men uansett så er det et bevis for at jeg faktisk utførte økta både for min egen del og for andres.



Bloggen

De fleste har vel en “bucketlist”? Altså ting du må gjøre før du dør.

Nå har aldri det å ha en treningsblogg stått på min bucketlist, men jeg synes at det er ekstra stas å kunne si at JEG har hatt det. Jeg har til og med hatt lesere!

Fra i dag legger jeg ned denne bloggen, men den vil vel kanskje bli liggende i tilfelle det er en og annen sofagris som har lyst til å lese om en likesinnet som gjorde så godt han kunne.


Takk

Til slutt vil jeg takke laget mitt, og spesielt Inger som tvangsinnmeldte meg i et lag. Men først og fremst vil jeg takke meg sjøl, uten meg selv ville ikke dette vært mulig.

Beskjedenhet ligger ikke for meg. Jeg avslutter derfor med en stor salutt til meg sjøl fordi jeg syns at jeg av og til rocker!

TAKK FOR MEG!






Siste dag i kampanjen 2016 - Måneskinnstur

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 17. Jun 2016

Klokken har passert midnatt og vi er på siste dag i sykle til jobben kampanjen.

Nå er vi på brukersamling for Norske ServicehunderJohnsgård Turistsenter i Femunden. Jeg er med i styret i Norske Servicehunder og deltar sammen med ivrige hundefolk. Jeg har ikke så mye peiling på hunder, men jobber med markedsføring.

Heidi i solnedgang klokka 00:30

Turen i dag gikk rundt om kring på campingplassen og for å finne ut hvilke fiskeplasser vi skal satse på i morgen. Det er harr, sik, ørret, gjedde og lake i vannet her, jeg håper på å ta både ørret og gjedde.

Jeg husker ikke hvor mange fiskevann turistverten sa at det var her i området, men det var veldig mange.

Det finnes de som påstår at ”Gud skapte Femundsmarka i vrede, men da han fikk se resultatet, fylte han de fleste hull med vann for å bote på skaden”

Servicehunden Flax i solnedgang


Heidi har servicehunden Flax.

Etter å ha sittet i buret i bilen i 4 - 5 timer kunne han endelig få løpe litt fritt.

Det er mye å utforske her i villmarka både for folk og hunder.

Nostalgi i villmarka


Av alle ting kom vi over en telefonkiosk av den gamle typen mellom bilvrak og andre morsomme klenodier. Jeg husker i gamledager når vi tulleringte fra de telefonkioskene. Du kunne nemlig snakke noen få sekunder uten å betale noe før samtalen ble brutt.

En halvtime går fort når en er i ukjent landskap og jeg ble belønnet med et helt poeng for en halvtimes tur. Så vil morgendagen vise om jeg klarer å sanke et poeng eller to til. Ja morgendagen er jo egentlig i dag siden vi er på denne siden av midnatt.

Mobilnettet er så tregt her oppe så jeg dropper "dagens godlåt", det tar rett og slett for lang tid å bli ferdig med innlegget hvis jeg skal gjøre det.

Men Endomondo dataene må på plass:




3 dager igjen - Gresset på Kaleb Hindars plass

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 14. Jun 2016

I dag er siste dagen i kampanjen hvor jeg hadde anledning til å sykle. Det føltes nesten som en æresrunde å sykle runden om Vingnes i dag.

Kaleb Hindar, du trodde kanskje det var en eksotisk fotballspiller innkjøpt til Faaberg fotballs glansdager?

Nederst i Brunlagbakken ligger Kaleb Hindars Plass.

Kaleb Hindar var misjonær for Pinsemenigheten og skrev blant annet bok om sine opplevel­ser blant indianerne i Gran Chaco i Sør Amerika. Siden han har fått sin egen plass så antar jeg at han må være den bortimot mest kjente Fåbergingen.

Hver dag er det flere titalls trafikanter som passerer Kaleb Hindars Plass uten å legge merke til denne perlen. De fleste er mer opptatt av å følge med på om trafikklyset blir grønt, trafikklysene står rett ved siden av plassen.

Plassen eller parken har en enkel benk, men det er alltid gresset jeg legger merke til, jeg tror ikke noen føler ansvar for gresset, men det er alltid grønt. Jeg tror Fåberginger liker å ha en sånn plass som et slags felles holdepunkt i livet selv om de kanskje ikke helt har skjønt det sjøl.

Rundtomodden, her har det vært håvet og solgt mye lågåsild

Litt lenger syd, på andre siden av elva stoppa jeg på Rundtomodden. Dette er en perle på Fåberg og forbindes mest med lågåsildfisket i oktober / november. Da står bilene på rekke og rad i veikanten og du kan kjøpe fersk lågåsild.

Det fiskes her i hele sesongen og harrfiske på sensommeren kan også anbefales.

Du kan også slappe av på en benk, eller søke ly i gapahuken dersom det skulle være uggent vær.


Abbor og gjeddefarvann i Svartevja

I Svartevja traff jeg en østeuropeer. Jeg tror iallefall at han var østeuropeer. Han smilte og nikket uansett hva jeg sa og vi var enige om at det er fint å være på fisketur på denne perlen av en plass.

Han viste meg ivrig en grøt av musliblanding og mais som han hivde ut for å lokke fisken. Jeg kunne selvfølgelig fortalt at vi Fåberginger er trauste og at gjeddene her ikke er så moderne at de har blitt vegetarianere, men lot temaet ligge.

Fagstadløkken bensinstasjon

På veg tilbake mot Fåberg stoppet jeg ved Fagstadløkken bensinstasjon i Storgata. Jeg liker gamle bensinstasjoner. Noen burde lage en tidsriktig utgave av denne.

For et par tre år siden forsøkte de å gjøre den om til et galleri. Jeg liker ikke at klysete kunstnere kødder med god gammal bensinhistorie. Dette burde være treffsted for folk med rullingsen på lomma som snakker om Dellorto eller Stromberg forgassere.

Etter å ha filosofert litt over jålete kunstnere og NGK plugger vendte jeg snuta hjem til Fåberg.

I morgen er det spådd regn og gresset på Kaleb Hindars plass kommer til å gro seg tettere. Jeg håper ingen kunstnere skal kødde med den plassen.


Her er dagens godlåt fra sykkelturen:










4 dager igjen - Tilbakeblikk

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 13. Jun 2016

Helga er over og vi er inne i siste uke av sykle til jobben og dermed min siste uke som blogger. Nå er det sent på kvelden og det betyr at det ikke ble tid til trening i dag.

I morgen har jeg antageligvis mulighet til å ta den siste skikkelige økta i kampanjen, onsdag og torsdag er jeg opptatt og fredag er jeg i Femunden. Ja forresten det betyr at jeg skal prøve å få tikket inn en halvtimes gåtur på kampanjens siste dag, jeg bør nok gjøre det.

Dette bildet tok jeg på den første Vingnesrunden i år 21. april.

Nå forstår jeg hva realitydeltagerne mener når de sier at "det har vært litt av en reise".

Jeg synes at sykle til jobben kampanjen har vært en reise.

Kondisen er vel omtrent like dårlig som når jeg startet, men hele perioden har vært rik på opplevelser og de fleste turene er godt dokumentert både med ord, lyd og bilder.

Her er noen av nedturene fra denne perioden:

  • Har ikke snakket med noen andre syklister på disse turene.
  • Har ikke fått bedre kondis.
  • Har brukt penger på Endomondo Premium.
  • Har prioritert bort motorsykkelturer med kamerater til fordel for å sykle alene.
  • Har stadig rykket nedover på lista blant mine konkurrenter på jobben.
  • Har ødelagt for laget mitt.
  • Har kjøpt to speedometer som begge streika.

Dette bildet er fra Vingnesrunden 10. mai.

Her er noen av høydepunktene fra sykle til jobben kampanjen:

  • Har mekka den gamle DBS'en med Biltema stæsj og bevist at gammal sykkel er helt OK.
  • Har nesten kræsja med ei dame.
  • Har faktisk sykla runden om Øyer og videre via Vingnes, den eneste 3 poengeren min.
  • Har brukt penger på Spotify Premium for å ha bra musikk.
  • Har opplevd å sykle forbi noen andre syklister!
  • Har hatt nesten 900 lesere på Tårnpetter innlegget på bloggen.
  • Har blitt utrolig flink til å ta selfier.
  • Har opplevd en kald vår bli til sommer.
  • Har hatt fine naturopplevelser, spesielt Flokofallet var flott.
  • Har skjønt poenget med å få inn rytme i syklinga, takk til Metallica for hjelpa.

Dette bildet er fra Flokofallet 21. mai, en helt spesiell naturopplevelse.

Tilfeldighetene vil altså at det har vært flere høydepunkt enn nedturer, eller kanskje det ikke er tilfeldig allikevel?

Hvis været holder i morgen så skal jeg ta min siste Vingnesrunde før jeg legger ned bloggen på fredag. Akkurat nå føles det nesten vemodig, men jeg er veldig flink til å legge ting bak meg og gå videre i livet.


Dette er ei låt jeg har hatt med meg siden tenåra, den gangen Metallica aldri ble spilt på radioen. Den fungerer også veldig bra til sykling også kommer det innbitte syklistblikket helt av seg selv når du hører på den.





En uke igjen - Idrettsskade

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 10. Jun 2016

Nå har jeg vært rimelig flink til holde koken gjennom hele perioden. Jeg skal ikke påstå at jeg har god kondis, men jeg har beviselig gjort en del økter.

Jeg restituerer i godstolen

Det som skulle vise seg å ta knekken på føttene (les leggene) var en kort spasertur på 200 meter tur retur bilen og polet i dag. Jeg skulle hente ei flaske cava til en kollega og det ble min bane.

Jeg veit at det høres ut som en dårlig unnskyldning, men sånn er det.

Støtteapparatet har fri i helga, så jeg satser på at fredagstacoen gjør at musklene mørnes i takt med at magan fylles.

'Mangosalsa til tacoen

Jeg liker å lage mat. I kveld blir det taco og jeg la som vanlig opp til standardtilbehør helt til jeg kom over en oppskrift på mangosalsa. Jeg droppa koriander fra oppskrifta for det synes jeg alltid smaker metall.

Jeg er spent på om mangosalsa fungerer.

Nå er det bare ei uke igjen til bloggen legges ned og jeg får mye tid til å kjøre motorsykkel.

Ha en god kveld kjære medduellanter!





8 dager igjen - Damen i fiskebua

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 9. Jun 2016

I dag som i går sovnet jeg etter middag, men i dag klarte jeg å slite meg løs fra den tidligere omtalte godstolen for å rusle en tur og hanke inn noen poeng igjen.

Du har kanskje sett dette skiltet når du kjører langs gamle E6 nord for Fåberg? Stopp opp og ta turen ned til elva neste gang!

Jeg har fortalt om min dragning mot elva tidligere. I dag tok jeg turen til Hølsauget. Mange kaller det tunnelen siden det er et utløp der i forbindelse med reguleringen av vannføringen i Hunderfossen kraftverk.

Når du går nedover lia må du krysse jernbanelinja.

Omtrent halvveis mellom gamle E6 og elva må du krysse jernbanelinja. Som gammel bluesentusiast har jeg et spesielt forhold til tog og jernbanen.

Allikevel er det indianeren i meg som våkner opp i det jeg er i ferd med å krysse sporet. Jeg lytter for å høre om det synger i skinnene, i så fall er toget under veis.

Det er mange små skatter å finne i skogen, kjuker er fascinerende utvekster.

Dersom du går litt utenom stien så vil du finne et vilt landskap. Jeg hadde med speilreflekskamera, men endte som vanlig opp med å bruke mobilkameraet.

En annen gang skal jeg jakte på noen blinkskudd av fugler i samme område.

Når du er nesten nede ved elva finner du ei fiskebu.

På flata like før du når elva finner du ei gammel fiskebu. Jeg vet ikke om håvene som henger i taket har vært brukt til lågåsildfiske?. Det ligger mye utstyr fra gamledager i bua, så jeg tok en liten pause og følte litt på historien som sitter i veggene.

Jeg tror ikke på spøkelser, men innrømmer at jeg skvatt til når en damestemme plutselig meddelte "the GPS signal is lost", det var selvfølgelig Endomondo dama. Hun var ikke videre imponert over den gamle historien tenker jeg, så jeg gikk ut igjen, lukket døra og trasket videre mot elva

Sannelig fant jeg en spinner ved elva.

Akkurat som sist når jeg ruslet langs elva ved Hunderfossen så fant jeg fiskeutstyr i dag også. En fin droppen spinner som jeg nok får bruk for.

Selv om vannstanden var høy så er det enkelt å gå langs elva nesten helt opp til tunnelen.

Litt lenger syd på andre sida av elva kan du se helleristningene i Drotten.

Det ble i overkant mange selfier i dag, men det gir litt inntrykk av landskapet.

De stupbratte fjellskrentene er utrolig fascinerende. Det er vanskelig å fange fargespillet på kamera, men jeg har gjort et forsøk her.

Hvem trenger vel å bruke masse penger på utenlandsturer når en har et sånt landskap rett utenfor stuedøra?

Turen gav meg 1 poeng, jeg synes det var verdt 3.


Blues og tog er to sider av samme sak.



Det ble ikke så mange kilometer, men høydeforskjellen er da brukbar?




9 dager igjen - Psykologisk krigføring

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 8. Jun 2016

Jeg kunne veddet ganske mye penger på at det var tirsdag i dag, men i det jeg skulle reise hjem fra jobb så passerte jeg vinduene til gymsalen. Det var da jeg skjønte det var onsdag, jeg frykter gymsalen på onsdager fordi da er det nemlig personaltrim.

Bare å klø seg i hodet og late som ingenting blant disse folka


Så skjer det som ikke skal skje, vinduet går opp og entusiastiske kolleger inviterer meg til å bli med. De vet selvfølgelig hvilket svar de vil få, men jeg tror de morer seg over å høre hva jeg vil si.

Du vet hvordan det er når du ror deg ut av en situasjon for så å bruke de neste timene på å irritere deg over å tenke på hva du egentlig skulle sagt?

Denne gangen tok jeg situasjonen på strak arm med følgende kommentar: "nei jeg blir ikke med å trimme, men kan jeg få et bilde av dere til bloggen min?".

Maktbalansen var med ett gjenopprettet!

Etter litt nøling, litt flakkende blikk, litt nervøs latter og et noe nølende jaaa fra mine kolleger kunne jeg traske inn i gymsalen. Noen spede forsøk på å overtale meg til å bli med å trimme ble raskt avfeid, nå skulle det nemlig poseres.

Jeg merket meg at jentene beveget seg mellom apparatene på en helt uanfektet måte, jeg antar at de i motsetning til meg var godt innenfor sin egen komfortsone.

Et par forslag om å ta bilde ved de forskjellige apparatene ble rask avfeid, jeg aner jo ikke hva alle dingsene heter så da ville det ikke blitt mye å skrive om her.

Som du kan se så endte vi opp med strikker. Jeg kan godt forstå hva en strikk er fordi strikk har vært et alternativ til behandling for den dårlige skuldra mi. Jeg forstår at du blir sliten av å dra i en strikk og at det derfor er god trening.

Streiftanken om cheerleaderfaktoren holdt jeg for meg selv.

Jeg har et personlig forhold til godstolen min.


Vel hjemme sovnet jeg i godstolen etter middag.

Jeg har et veldig nært forhold til godstolen min. Alle i min familie vet at det det er min stol og hvis noen sitter i den så flytter de seg ut av den når jeg kommer inn i stua. Jeg kødder ikke.

Jeg våknet etterhvert og planla en sykkeltur, men spiste mer og sovnet igjen. Utenlandsbesøket jeg skrev om i går kom innom en tur og plutselig var det kveld.

Fem dager med masse folk på motorsykkeltreff og her hjemme har satt sine spor, det får være unnskyldningen i dag.

Jeg har i alle fall vært innom en gymsal i dag, det kan ingen ta fra meg.



Først tenkte jeg at den Eric Prydz videoen er selvskreven her, men så ble jeg litt redd for å sende feil signaler, derfor ble det denne isteden, gode råd om kosthold får du også.








10 dager igjen - Italia og Canada

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 7. Jun 2016

Som jeg skrev tidligere så visste jeg at jeg ikke fikk til noe trening i helga.

Vi var på motorsykkeltreff fra fredag til søndag, og på Moto Guzzi treff trimmer vi bare lattermusklene og begersvingerarmen.


Her er noen inntrykk fra treffet.

Hvis du og dine sykle-til-jobben kompiser noen gang skulle finne på å ha en samling så kan Frya Leir anbefales. Jeg aner ikke noe om området er spesielt bra med tanke på sykkelterreng, men de har god service og et fantastisk område med god boltreplass.


Moto Guzzi er Italiensk, jeg veit at dette er den Canadiske flagget!

I går fikk vi besøk av slekta fra Canada, vi skal ha slektstreff til helga så jeg kan allerede nå melde forfall til treninga.

Jeg skal vise slektningene Lillehammer i ettermiddag, det virket som at noen av stedene fra Lilyhammer kan være interessante.

En av dem har lyst til å gå trappene i Lysgårdsbakken så det kunne jo være et treningsalternativ, men det var jo meninga at vi skulle ha det hyggelig så jeg tenker at det får hun gjøre alene.

Kanskje jeg kan få knotta inn en halvtimes gåtur i gågata på Endomondoen, vi får se.

I morgen er det bare et ensiffret antall dager igjen av sykle til jobben opplegget. Nå skal seg inn og se på tabellen, jeg tror ikke jeg blir overrasket.


Gammal klinelåt fra Canada:





Ein skigard kan ikkje vara evig #

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 2. Jun 2016

Det ligger i kortene at jeg blir blant gjengen nederst på tabellen i konkurransen her på jobben, men jeg har bestemt meg for at jeg i alle fall skal prøve å bli best på data.

Inntil for få år siden var det bare nerder som visste hva dette tegnet heter: #

Det heter selvfølgelig skigard.

Med Twitter ble skigarden populær igjen, og etterhvert fulgte Instagram og Facebook hakk i hel.


Dette sykle til jobben opplegget er nå vel dokumentert på min Instagram konto.

Som jeg tidligere har skrevet her i bloggen så er det mulig at fotografering og alt det andre jeg bruker tid på for å dokumentere på at jeg virkelig deltar, kanskje går ut over innsatsen i selve konkurransen.

Men ifølge eksperter så vil det som havner på internett ligge der for evig. Og derfor er det jo greit å få dytta ut skrytebilder av egen trening sånn at mine etterkommerne kan få seg en hyggelig overraskelse når de nøster bakover i slektstreet.

Jeg trodde først at folka i Instagram snakket om illegale rusmidler når de skulle ha meg til å bruke hasjtag. De mente selvfølgelig skigard!

Mine mest brukte skigarder på Instagram er #sykletiljobben og #motoguzzi tror jeg.

Her ser du litt av det jeg har brukt tida på når jeg egentlig skulle prestere litt bedre i sykle til jobben kampanjen.






16 dager igjen - Fisking, jernvarer og kaffe

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 1. Jun 2016

I dag følte jeg at sykle til jobben aksjonen har satt meg i tidsklemma igjen. Den tidligere omtalte hagen trengte å bli holdt i sjakk. Samtidig går det raskt til motorsykkeltreff derfor måtte jeg få vasket motorsykkelen for i morgen kveld blir det vel pakking og litt polering tenker jeg.

Til å være en som foretrekker asfalt har jeg utrolig mye plen!

Jeg mistenker at naboene morer seg over meg når jeg løper rundt i hagen med vadere. Vadere er nemlig ikke bare et utmerket antrekk på fisking, men også en del av antrekket når jeg jogger rundt med kantklipperen. Det er veldig praktisk at buksa beholder samme farge som før jeg startet klippinga.

Når jeg veivet rundt meg med klipperen i kveld så slo det meg at bevegelsene jeg gjorde minnet mistenkelig om litt av treningsprogrammet jeg fikk for skulderen av min venninne i fysioen. Kanskje jeg kan redde meg litt inn igjen etter unnsasluntringen fra jernvareavdelingen i gymsalen?

Etter å ha holdt på i tre kvarter fant jeg ut at tiden var inne for selvbelønning. Jeg har lært i hundemiljøet at selvbelønning er noe negativt, for meg er det bare positivt.

Belønningen bestod av en liten tur på Moto Guzzien, det er nydelig å kjøre motorsykkel på varme sommerkvelder. Til slutt ble det en rask vask på Statoil, nei Circle K mener jeg.

Jeg syns det er mye enklere å si Statoilkopp en å si sørkelkeykopp så jeg tror jeg heller satser på Esso framover.

Jeg har likt Elvis helt siden jeg var smågutt på 70 tallet og spesielt etter at jeg glemte å avbestille en Greatest Hits kassett med ham fra Scandinavian Music Club.


Elvis lever!






Bunnlinja på pallen igjen!

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 1. Jun 2016

Gleden var stor når jeg omsider mannet meg opp til å sjekke tabellen her inne igjen. Laget mitt har jaggu krøpet opp til en tredjeplass igjen, og paller det liker vi. At det er de andre på laget som redder rævva mi forbigår jeg i stillhet.

Bunnlinja er blant kremen, vi er et godt og blandet lag, ja egentlig er vi noen energibunter.


Når det gjelder min egen innsats så sitter jeg her og skal finne noe for å holde motet oppe de siste 16 dagene av kampanjen. Pr. dags dato er det bare 7 personer som er dårligere enn meg her på huset, og det altså etter å ha brukt nesten ei arbeidsuke på trening!

De får ikke en gang plass til å skrive inn plasseringa mi på medaljen der øverst til høyre


Folka i kampanjen lokker med gavedryss, det kunne kanskje være noe å bruke som en aldri liten gulrot for å holde motivasjonen oppe i tiden som er igjen? Vel, sjekk de kravene da!. Etter å ha gått i meg sjøl så skjønner jeg jo at det eneste realistiske målet er å satse på "ukens turgåer". Gå tur tre ganger på ei uke, det skal jeg klare. Jeg vet ikke hva en Flipbelt er, men jeg vil gjerne vinne det.

Dette er egentlig mobbing!


I det jeg skal til å stenge vinduet på Internet Explorer kjenner jeg at selvtilliten vokser.
Jeg kan glede meg over at 22635 deltagere er dårligere enn meg, ja og hvis du skal være kverulant så er 16689 aktive deltagere dårligere enn meg. Jeg slår meg til ro med det.

Mange amatører som har meldt seg på gitt


Bare å bite tenna sammen og stå på videre her!







17 dager igjen - Ural, Vingrom, Burma og Flokofallet, verden er ikke stor.

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 31. Mai 2016

I dag hadde jeg tenkt å vaske motorsykkelen. Men før jeg skulle vaske var planen å ta en tur til Flokofallet, det er greit å vente med vasken til etter grusvegkjøringa. Ved Statoil, nei forresten Cirkle K møtte jeg et vennepar som var ute med motorsykkel.

Flokofallet, 32 meter med fritt fossefall

Vi ble enige om at de skulle slå følge med Uralen sin. Det er ikke hver dag to sidevognsykler kjører innover Burmavegen, men det var vel stort sett fem seks saueflokker som fikk glede av det synet.

Nydelig skyfritt sommervær over Russisk og Italiensk brukskunst.

Ifølge Endomondo var det 900 meter å gå fra der hvor vi parkerte og opp til Flokofallet. Den siste biten gikk i relativt ulendt terreng.

Vi møtte en familie like før vi var fremme og de kunne fortelle at vi neppe kom over elva.

Du sier ikke sånt til et par gamle stabeiser vettu. Etter å prøvd litt forskjellige balansekunster ble løsningen å vasse over elva for å kunne gå de siste meterne fram til fossefallet.

Her forseres Flokoa for å komme over på riktig side, du ser ikke fossefallet før du er like under det.

Jeg regner med at fossen har maks vannføring på denne tiden av året.

Burmavegen er forøvrig en opplevelse i seg selv på denne årstiden, iallefall fra motorsykkelsetet. Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor det heter Burmavegen, men nå viser det seg at det er mange Burmaveger i Norge.

Jeg lover å komme med en forklaring på navnet dersom jeg klarer å finne ut av det, eller kanskje du har et tips?


Dagens gladlåt er til ære for mine venner med Ural


Turen blir litt mer ekte når den ligger på Endomondo:




18 dager igjen - Hvis Tårnpetter hadde lappen

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 30. Mai 2016

Jeg var tenkt på å ta Vingnesrunden i dag, men isteden syklet jeg tur/retur parken. På vei tilbake stoppet jeg ved statuen av Tårnpetter.

Tårnpetter

Tårnpetter eller Petter Syversen ble født på Biristrand i 20. august 1845 og døde 25. mai 1928. Han var takreparatør, smed og blikkenslager, men var mest kjent for halsbrekkende klatreøvelser i kirketårn. Han gikk i fillete klær og klatret alltid barbeint og uten tau

I Tårnpetters tid var Lillehammer sykkelby uten å vite det selv. Det er vel naturlig å tro at det var en og annen hest og kjerre som kunne føre til trafikale utfordringer, men eller så var det sykkelen som preget trafikkbildet.

Det året Tårnpetter fylte 59 år anskaffet farger Skar i Elvegata seg Lillehammers første bil. Jeg tror ikke Tårnpetter likte biler eller hadde lyst på lappen, men jeg er sikker på at om han hadde en bil så ville han kjørt på butikken for å handle. Og siden Lillehammer var sykkelby så ville det være enkelt å parkere ved butikkdøra.

Lillehammer i kveld ca. klokka 18:30, ser du noen gående eller syklister?

57 år etter Tårnpetters død tok jeg førerkortet. Hovedmålet med førerkortet sånn bortsett fra å råne en og annen runde var å få et transportmiddel sånn at jeg kunne kjøre nærmest mulig butikken slik at jeg skulle slippe å gå eller å sykle. Av og til er det til og med praktiske årsaker til å kunne parkere så nærme butikken som mulig og ikke bare latskap.

I 2009 fant Lillehammer ut at de skulle bli offisiell sykkelby. Alle som har vært i Lillehammer vet hvor bratt og ugrei byen vår er. Vi har underholdning hver vinter når bussene seiler på tvers nedover sidegatene her. Jeg kunne tipset kommunen om flotte sykkeltraseer rundt byen og i forskjellige fjellområder i alle himmelretninger, men nei vi skal ha flest mulig syklister inn i sentrum. Ja også skal vi lage mest mulig trøbbel for alle andre.

Det gjør jo noe med selvfølelsen for oss syklister å se sånne skilt.

Omtrent samtidig som Lillehammer Kommune blir sykkelby jobber gjengen i Lillehammer handelstand ivrig for å hindre handelslekkasje til Strandtorget og nabobyene. Jeg tror ikke Tårnpetter hadde likt seg i i 2016 utgaven av Lillehammer med enveiskjørte gater og sykkeltrasèer, men jeg tror han hadde kunnet fortelle oss hvordan vi kunne fått til mer handel og liv og røre. Du får jo ikke flere folk i byen ved å gjøre den mer utilgjengelig.

Nymosvingen; de som sykler oppover kan få vingle i nesten hele veibanen, de som kjører nedover får holde seg til den smale sti.

Hvis jeg skulle hjelpe Tårnpetter med lappen så ville jeg måtte lære ham forskjellen på tagging og merking av sykkelstier for her er det mye rart.

I Nymosvingen kan biler kjøre, men vegen er merket for syklister begge veger. Når du sykler opp over så skal du holde høyre side, dette er angitt med en dobbel pil. Når du sykler nedover så skal du holde deg innenfor en stiplet linje og retningen er angitt med en lang pil. Jeg vet ikke hvilke straffereaksjoner du vil få hvis du krysser den stiplede linja.

På vei mot Fåberg igjen, dette er lett å forstå!

På vei tilbake mot Fåberg sykler jeg alltid på sykkel og gangbanen. Jeg liker å gå foran med et godt eksempel siden så mange av mine medsyklister roter seg ut i vegbanen. Merkingen her er så enkel at et barn skjønner det. Riktignok lurer jeg på hvorfor det er gul skillelinje, men jeg er bare takknemlig for at den ikke er heltrukken.

Ups, dette blir risikabelt!

I det jeg nærmer meg høyskolen slutter merkingen på sykkelstien og jeg er med ett helt og holdent overlatt til min egen vurderingsevne. Det er bare et lite blått skilt som viser at jeg nå må dele veien med gående og det har jeg ikke noe lyst til. Kanskje jeg skal sykle i veien for bilistene bare på trass?

Vet du hva dette skiltet betyr uten å google?

Jeg stopper for å gruble litt over hva et hvitt skilt med to syklister på kollisjonskurs kan bety? Kan det være en advarsel om at den gule skillelinja er slutt sånn at det er fare for at mange syklister krasjer?

Mellom høyskolen og Fåberg kan du se minneplaten på bergveggen.

Nesten hjemme er det på tide å stoppe ved minnesmerket for trefningene ved Balberg. Det er viktig å kjenne sin historie. Jeg og Tårnpetter har iallefall det til felles at vi aldri opplevde krigen, ja også jobbet han som meg i sykkelbyen.

I morgen er det egentlig tirsdagstur med Gausdal MC, jeg lurer på om jeg skal være med der istedenfor å skulke enda en gang.


Dagens gladlåt kommer her





Endomondoen er med meg, jeg liker å ha et bevis på at jeg gidder dette her.




19 dager igjen - Gyldig forfall?

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 29. Mai 2016

Som vanlig så ble det dårlig med trening i helga, med fullt program med andre ting så må det bare bli sånn. Allerede nå vet jeg jo at til neste helg blir det IKKE noe trening fordi da er det motorsykkeltreff.

Jeg er med i styret i Norske Servicehunder og i helga hadde vi stand på hundens dag i sprutende regnvær.

Men jeg har plotta inn en time med fysisk arbeid for jeg har vært med på stand for Norske Servicehunder. Sjauing inn og ut av bil, opp og ned rigging av utstyr og løping rundt for å prøve å skjønne hvordan det høyttaler anlegget fungerer det tar mye mer enn en time, men jeg liker å være litt edruelig siden ikke Enomondoen kan bygge opp under treningsregnskapet.

Den blå døra du ser i bakgrunnen er blytung!

Jeg synes at litt idealisme må være gyldig grunn til å ha droppa den tradisjonelle treninga. Nå har jeg ei hel uke på meg til å finne en unnskyldning på hvorfor motorsykkeltreff er mye viktigere enn trening.

Jeg pyntet motorsykkelen for den gode saken.


Alle burde ha en sak å brenne for. Jeg brenner for motorsykler, metal og punk og servicehundsaken. Se dette flotte showet vi hadde i fjor.


Dagens gladlåt må bli denne.




Endelig uttelling!

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 27. Mai 2016

Det er fredag og snart helg og jeg har fått mail!


Heldigvis ble mailen sendt i dag tidlig slik at jeg rakk å nyte de litt misunnelige blikkene fra enkelte av mine kolleger i lunsjen.

32 økter fordelt på 27 timer og 49 minutter og en distanse på bare 191km og 40 er min innsats for å delta i loddtrekningen. Ikke noe å skryte av for folk flest, men veldig mye å skryte av for meg. Jeg føler all blod svette og tårer endelig har gitt meg uttelling!

Fysioterapeut, lagleder, bedriftens kontaktperson i sykle til jobben kampanjen og ikke minst Ottajenta Inger Tollefsrud overrakte meg premien under en enkel seremoni. Selv Bjørn Dæhlie ville nok blitt litt rørt.



Til slutt vanket det en vannflaske fra Lillehammer kommune. Jeg vet ikke om det er et hint siden jeg la ut et bilde med ølboks i flaskeholderen?


Jeg føler meg som en vinner. God helg!




1 Kommentar

22 dager igjen - erkjennelser i synnavind

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 26. Mai 2016

Det var godt med en middagslur i godstolen etter jobb i dag. Derfor var det desto verre å komme seg ut av stolen for å ta fatt på dagens Vingnesrunde, men jeg klarte å løsrive meg.

Et eldorado for gjedde: Svartevja

Jeg bruker alltid på å stoppe ved Svartevja. I dag traff jeg en fisker der. Han hadde tatt fem gjedder her om dagen, de fra fra tre til fem kilo store og ble tatt på flue! I dag prøvde han med wobbler.

Turen videre mot Vingnes gikk helt greit, jeg var brukbart fornøyd med driven godt hjulpet av Ramones og Metallica på øret.

En liten stopp mellom Tråsetstranda og Vingnes, trua på å klare målet er fortsatt i behold.

Jeg satte meg et mål på å klare runden på en time og et kvarter og det klarte jeg ikke. Kanskje jeg ikke ville nok? Det er mulig at jeg bruker for mye tid på musikk og å kikke på alt mulig rundt meg. Det er kanskje ikke noe rart at de er så innbitte de andre syklistene, de VIL mye mer enn meg.

Også må jeg tilstå at jeg i et veldig svakt øyeblikk begynte å skylde på sykkelen. Det er jo klart at når du ikke aksepterer den dårlige formen du er i, da skylder du på utstyret. Jeg hentet meg heldigvis inn igjen, skummel tendens det der !

Vingnesbrua: øyeblikket jeg skjønte at jeg ikke nådde målet

Turen fra byen og hjem gikk strålende i god sommervarme og for en gangs skyld var det sønnavind så jeg fikk gratis dytt i ryggen hjemover.

Ellers så må jeg si at jeg blir litt filosofisk av syklinga. I hodet mitt har jeg kommet ganske langt på den lista med ti råd for middelaldrene menn som skal bli mosjonister. Ja også leker litt med tanken på å smile og hilse på alle syklister jeg møter. Jeg vet ikke helt om verden er klar for det enda.

En liten kikk på min plassering bekreftet det jeg fryktet. Jeg er på plass 34 av totalt 44 i bedriften. Jeg ble forbanna! Etter å ha tenkt over saken så gikk sinnet over til sympati overfor de 10 under meg på lista.

Nå er det helg igjen, skeptisk til hvor mye trim det blir, men jeg håper.


Dagens gò leik:









23 dager igjen - min kamp

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 25. Mai 2016

I dag ble det skikkelig kluss i CO2 regnskapet mitt.

I morgen er det faktisk ei hel uke siden jeg har trent. Ei uke går forferdelig fort!

Altså fredag måtte jeg på Ikea for å kjøpe ei seng. Lørdag var jeg opptatt med besøk og søndag som egentlig var tenkt til motorsykkeltur ble ødelagt av regn. Mandag var det regn, og i går, ja da var jeg faktisk bare lat! Sånn går det raskt ei uke.

I kveld fikk jeg hyggelig besøk, dessverre gikk de såpass tidlig så jeg fant ingen unnskyldning for å slippe unna ei treningsøkt, den økta ble i hagen.

Dette er solbær, bringebær og kanskje rips? Eller hva var det igjen mon tro?

Det sies at hagen min var en av de finere på Fåberg når de forrige eierne bodde her. Jeg tror ikke den ligger så bra an nå. Den ligger vel om trent like bra an som jeg gjør i dette sykle til jobben opplegget.

Å kjempe mot røtter og ikke minst de forbanna vekstene med pigger på vil jeg si er fullgodt som treningsøkt. Kanskje ikke så hyggelig som å sykle, men varm blir en av det, og sint, litt sånn innbitt syklist-sint.

Du skjønner sikkert hvorfor det ble et motorsykkelbilde på toppen her istedenfor dette kaoset?

Etter å ha vunnet den første kampen mot naturkreftene i hagen så fant jeg ut at jeg måtte belønne meg selv med en motorsykkeltur. Jeg tror at verden ville vært et bedre sted om alle kjørte motorsykkel, men det kommer jeg tilbake til en annen gang.

I dag vil jeg IKKE klikke meg inn på for å se hvilken plassering jeg har her i konkurransen. Jeg tror jeg har havnet veldig langt ned på lista her nå. Nå er jeg jo uansett vant med å bli ropt opp til slutt, det er vårt lodd i livet, vi som har et etternavn som begynner på Å.

Jeg må prøve å få til litt trening de neste dagene, kanskje jeg skal tråkke meg gjennom Vingnesrunden igjen i morgen? Jeg har en tid i hodet som jeg burde klare.

Til slutt en hilsen til Ragnhild som etterlyste oppdatering av bloggen, jeg liker veldig godt at noen etterlyser oppdateringer av bloggen, veldig godt liker jeg det ja.


Tudeluuu



29 dager igjen - Min barndoms dal

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 19. Mai 2016

I går begynte det å regne straks jeg hadde bestemt meg for å sanke inn poeng så da ble det ingen tur. I dag tenkte jeg å ta med speilreflekskameraet og gå en tur i Øyerfjellet. På vei dit ombestemte jeg meg, jeg tok heller turen for å se på elva. Sekken med speilrefleksen ble værende på ryggen, men mobilkameraet ble flittig brukt.

Det har vært tatt mange storfisker under denne brua.

Hunderfossen
For folk flest i dag betyr vel Hundefossen det samme som familiepark. For Amcar folket har det vel alltid betydd treff og utstilling, mens for meg og mange i min alder betyr det fisking. Hunderørretten er viden kjent og de største tas i strekningen nedenfor Hunderfossen.

Pytt pytt

Jeg tror jeg har fisket i Gudbrandsdalslågen siden 7 års alderen. Det har alltid vært rekreasjon å rusle langs elvekanten. Vi startet som guttunger og fisket stort sett i Ottaelva. Etterhvert som vi ble gamle nok til at vi fikk lov til å sykle på egen hånd ble radiusen utvidet.

Når vi ble gamle nok til å kjøre moped var det nesten ingen grenser. Jeg har mistet mange stangtupper fordi jeg ikke festet de godt nok på bagasjebæreren.

På denne årstida er det gøy å lete etter sluker og annet rask mellom steinene. En kan lure på hvordan alt søppelet finner veien til elva.

Du vil ikke være her når slusene åpnes

Turen langs elva tok en drøy halvtime og jeg var mer svett etter denne turen enn jeg bruker på å være etter sykkelturene, kanskje ikke like sliten, men det tar på å hoppe fra stein til stein.

Når jeg går langs elva syns jeg til og med søppel er pent. En gammel sparkesykkel, en ødelagt campingstol, en rusten bolt eller ei potte med ei plante som ikke lenger skjønner hva som er opp og ned, fantastisk kunst!

Det ligger som sagt mye søppel langs elva. Kanskje ikke så rart med tanke på de store flommene som har vært de siste åra. Vi har sett både campinghytter og campingvogner bli tatt av flommen. I disse dager venter vi på at den første flommen skal komme, og litt utpå sommeren kommer det en flom til når Ottaelva vokser seg stor.

Sannelig var jeg heldig og fant en dupp med en fortom med to fluer på! Regner med at noen har slitt hardt for å dra opp den før de måtte kutte senet.

Jeg er veldig glad for at dette ble dagens sykle til jobben utflukt og kommer nok til å gjenta turen. Fiskesesongen nedenfor Hunderfossen starter 1.6 og da kommer fiskerne står i kø.

Ta gjerne turen du også, men på egen risiko!


Dagens låt kommer vel ikke som noen overraskelse?



Som sagt så er ikke statistikken på endomondo mye å skryte av, men prøv å hoppe fra stein til stein langs elvekanten så lover jeg at du kjenner det.





Dag 30 - Tid til ettertanke

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 18. Mai 2016

Denne kampanjen går fra 19. april til 17. juni. I dag er vi på 18 mai så da betyr vel det at vi her halvveis tror jeg, jeg syns det er litt vanskelig å regne datoer.

Det er det litt småkjølig i dag, det var litt regn i lufta når jeg kjørte bil hjem fra jobb. Jeg syns det er utrolig vanskelig å motivere meg for dagens treningsøkt, kanskje jeg tar med meg kameraet og rusler en tur. Jeg må tenke litt på det.

Når jeg er ferdig med sykle til jobben kampanjen så får jeg enda bedre tid til å kjøre motorsykkel


Sånn midtveis i kampanjen så er det jo naturlig å gjøre seg noen tanker om progresjon, motivasjon, lagånd og alle sånne ting som jeg skjønner hører hjemme i en ekte treningsblogg.

Laget
Laget mitt består av en fysioterapeut, en psykolog, en sosionom og en kostveileder. Ja også meg da, som er nerd.

Prestasjon
Som du kan se av laget så har jeg et bra team rundt meg som kan ivareta både min fysikk, psyke og ikke minst diett. Jeg lurer på om om lagkameratene mine er fornøyd med sin egen innsats med å gjøre meg til en komplett idrettsutøver?

Jeg har glemt å spørre kostveilederen om hvilken type grandis jeg bør spise.

Konspirasjon?
Av og til lurer jeg også på om jeg kanskje er en del av en studie uten å vite det selv. Kanskje er det ikke tilfeldig at alle på laget er fra"raskere tilbake" gjengen. Kanskje de sirlig notèrer hva et livslangt forbruk av pizza og cola framfor dataskjermen gjør med et menneske, mens de føler seg litt stolte av å være snille ved å inkludere nerden på laget? Usj... jeg vil ikke tenker mer på det.

Opp og ned
Det fine med å ha kommet til dag 30 er at jeg endelig kan begynne å telle ned, det føles litt bedre enn å telle opp. Jeg må bare finne ut av hvor mange dager det er igjen. Jeg træler virkelig med å regne ut de datogreiene.


Nå skal jeg ta meg en kaffe til og føle litt på om jeg skal ta med fotoapparatet på en tur for å hanke inn et poeng eller noe.




Dag 27- regnskapsføring

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 16. Mai 2016

I dag kjørte jeg i gang den endomondoen på tur til og fra det lokale vannhullet her i Hirtshals.

Nå som klokka har passert midnatt og jeg skal finne ut om jeg har fått de derre poengene jeg gjerne skulle hatt i går (sånn teknisk) så sliter jeg.

Først så klarte jeg å knote til endomondoen ved å avbryte gåinga for tidlig, når jeg starta på nytt så lurte jeg muligens meg selv for poeng. Jeg er litt skeptisk til sykle til jobben folka når det kommer til regnskapet mitt.

Danmark er uansett et hyggelig land å sykle til jobben i, jeg liker topografien, jeg tror det heter topografien, eller er det geografien?. Jeg tenker vi sier landskapet. Landskapet i Danmark er fint for syklister.

At Lillehammer er en sykkelby er noe jeg nok kommer tilbake til her på bloggen.



Dag 26 - Deilig

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 14. Mai 2016

Laget vårt ligger fortsatt på 4. plass. Det er ikke så lett å snike inn treningsøkter når jeg har lovet å ta med madammen på Danmarkstur. Først så prøvde jeg å tikke inn litt tid ved å gå fra parkeringsplassen og til båtterminalen i Langesund. De 10 minuttene monnet jo ingen ting, kanskje med unntak av det CO2 regnskapet som jeg aldri blir klok på.

I Hirtshals fikk jeg endelig mulighet til å få en halvtime med trasking. Jeg ble varm og Heidi ble kald på turen, så jeg har fått streng beskjed om at vi skal ta drosje tilbake. Jeg vet ikke hvor populært det er om jeg velger å gå mens hun tar drosje.

Men i morgen skal vi gjøre oss kjent her i Hirtshals. Hvis Phonero har vettuge dataroaming kostnader så får jeg vel lure meg til å sette på Endomondo da også.

Nå er det snart middag her på hotellet. Det ER faktisk deilig å være norsk i Danmark.




Dag 24 - Miljø

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 12. Mai 2016

I dag notèrer jeg 45 minutter med arbeid med rydding og kildesortering til svetten piplet.

Jeg kunne nok skrevet 2 timer, men jeg er opptatt av fair play så jeg er veldig edruelig når minuttene telles opp her.

Siden folka her inne er opptatt av CO2 så håper jeg at noen kan tilgodese laget vårt med noen ekstra poeng når jeg publiserer denne:



I morgen blir det tur til Tønsberg, og på lørdag går turen til Danmark.

Da skal jeg se om prisen på mobilabonnementet mitt forsvarer litt databruk så jeg kan registrere en Endomondoøkt i Hirtshals. For det går vel ikke an å ta fri i helga?




Arbeidsmiljøet

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 11. Mai 2016

Stor innvirkning? Ja det skal jeg sannelig love deg!


Nå verker altså da hele kroppen etter den turen i går, og her oppdager jeg akkurat at vi har havnet ned på en 4. plass!

Åkei folkens, jeg skal i alle fall IKKE sykle i dag.

Jeg skal spekulere litt på om jeg skal rydde bort noen av Facebook vennene mine i steden.....hrmph...




Dag 22 - Min første og antagelig siste tre poenger

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 10. Mai 2016

I dag er gjengen i Gausdal MC på motorsykkeltur til Sillongen og drikker kaffe og har det trivelig, egentlig skulle jeg være med der.

Jeg fikk den glupe idèen å sykle Fåberg - Øyer - Vingnes - Fåberg, nå vet jeg bedre!

Det er rart at det alltid er motvind hver gang jeg sykler mot Øyer, eller Hafjell da, dersom det klinger bedre.

Jeg hadde et mål om å klare runden å 2 timer og 45 minutter, men det sprakk. Egentlig bør jeg følge varsellampene i hodet mitt når jeg begynner å sette personlige rekorder så jeg må skjerpe meg litt.

Proviantering på Joker Jørstamoen. Dumle muffins kan anbefales for aktive syklister.

Når jeg skulle knaske provianten på Jørstadmoen så møtte jeg en blid kollega som også syklet. Hun er altså syklist nummer 2 siden jeg startet dette opplegget som faktisk smiler.

Hun hadde syklet 7 mil siste uka, storkosa seg og er ikke påmeldt sykle til jobben opplegget. Jeg er glad til, jeg har mer enn nok med å hamle opp med de andre som deltar her.

Vingnesbrua. Alle sykler opp den lille kneika der. I dag gikk jeg.

Bortsett fra irriterende motvind fra byen og hjem så gikk det relativt greit. I morgen blir det treningsfri og polering av motorsykkel. Jeg kan jo ikke risikere å bli overtrent.

Jeg lovte å ta bilde av BICYCLE COMPUTEREN. Den sa takk for seg etter 19 km. Nå har jeg to dingser jeg er misfornøyd med, men det ser tøft ut.


Dagens hurralåt mens jeg tråkka ved Ensby kommer her:







Pakke i posten

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 9. Mai 2016

Jeg har tidligere skrevet om Biltema speedometeret mitt, nei jeg mener sykkelcomputeren. Den sluttet på et tidspunkt å fungere, men nå har den våknet til liv igjen. Min analyse går i retning av at Biltema dingsen liker fuktig vær like dårlig som eieren.

I dag fikk jeg pakke i posten. Jeg har nemlig eBay konto og nå er jeg eier av en vaskeekte BICYCLE COMPUTER! Jeg skal montere den i morgen og jeg lover å ta bilde.


I dag hyller vi sykkelen:



Dag 21 - Søppel og dårlige unnskyldninger

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 9. Mai 2016

I dag har jeg tatt Vingnesrunden på sykkel igjen. Du vet at du er sliten når du skvetter til fordi du tror at du har vikeplikt for din egen skygge!

Jobb
Fredag til søndag har jeg jobbet fra tidlig morgen og nesten til midnatt. Alle PC'ene på jobben er retanket eller byttet ut og det har blitt dårlig mulighet til å tikke inn prestasjoner til laget mitt Bunnlinja.

Det er litt av en sjau å koble til og fra 120 PC'er og særlig når mine kolleger har moret seg med å stripse og teipe ledningene sånn at jeg må over og under pulten flere ganger for å få ut den derre PC'boksen. Jeg ble mer svett av det enn denne sykle greia.



Kildesortering
Kildesortering burde være en egen gren i sykle til jobben kampanjen. Ikke bare skal du pakke ut en ny PC, men du skal ha pappen i pressa, blank plast i plastavfall, ikke blank plast og alt det andre i restavfall, og den gamle PC dunken skal jo i EEC avfall. Vedder på at de morer seg i Japan når de pakker ned maskinene på de mest sinnrike måtene slik at vi glupingene her oppe i nord bruker mer tid på søppelhåndtering enn å installere maskinene.

Samvittigheten
Spenningen var stor når alle brukerne kom på jobb mandag og skulle logge på nytt utstyr. Det var et par tilløp til amper stemning, men jeg lot meg ikke affisere da jeg tenkte mer på hvordan jeg skulle hanke inn dagens poeng på sykkelen. Jeg skjønner jo at det er jeg som drar ned gjennomsnittet for laget.


Jeg gjennomførte Vingnesrunden på trass i dag. Nå må jeg pønske ut en klein unnskyldning om hvorfor jeg ikke kan bli med på tirsdagsturen med gjengen i Gausdal MC Klubb i morgen, jeg skal nemlig sykle.







Dag 18 - Rykter, snørr og tårer

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 6. Mai 2016

I kjølvannet av min suksess på sykkelen føler jeg at det har oppstått noen rykter.

Jeg blir lei meg både for egen del og på vegne av sykkelsporten når dopingspøkelset alltid hefter ved oss nye stjerneskudd.

Mange menn i min alder prøver ut blå tabletter. Dette er mine.

Er disse prestasjonsfremmende? DEFINITIVT

Står de på dopinglista til Wada? NEI - Ferdig snakka!.


Snørr og tårer

Maidager uten blå piller består for min del mest av snørr og tårer, og det er ikke akkurat fremkalt av hornmusikk

Jeg knasker Aerius og skuler av og til bort på den bjørka utenfor kontorvinduet mitt. Vi har et litt personlig forhold og på våren er vi aldri helt kompiser.

Enkelte dager er jeg til og med helt i mot planter og trær, min bloggkollega Heidi Alexandra har skrevet et innlegg om temaet: Bort med bjørken

Bjørka på jobben


I helga blir det jobbing døgnet rundt, håper jeg får tatt en runde på sykkelen, men det ser litt dårlig ut. Vi skal sjaue 120 PC'er med tilbehør så sjansen er jo tilstede for at jeg uansett blir litt klam på ryggen.


Heldigvis har jeg lagkamerater i Bunnlinja som trår til.


God helg!




Dag 16 - Utstyr!

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 4. Mai 2016

For en nydelig dag. Nå har vi vært gjennom en periode med dårlig vær og endelelig kommer sommeren. Jeg vil oppfordre mine medkonkurrenter til å ta treningsfri i dag og i morgen og nyte været!

Jeg skal nemlig kjøre motorsykkel og får ikke tikket inn noen minutter her inne.


Utstyrshysteri!

Det er morsomt å se alt utstyret som følger med denne syklinga. Jeg mente at jeg ikke stod noe tilbake for andre gubber når jeg stæsja opp sykkelen min med Biltema bling bling. Men der tok jeg feil! Jeg mangler blant annet oransje eller spygrønne gamasjer, det heter sikkert noe fancy, men du skjønner hva jeg mener.

Jeg kan ikke få fullrost de slicks dekkene fra Biltema, og bling bling styrehorn og flaskeholderen. Men jeg gjort et par negative erfaringer også. Speedometeret, nei forresten sykkelcomputeren har tatt kvelden etter ei uke. Eller er den der apostrofen en del av et stammespråket til syklistene som jeg ikke har lært?

Nøkkelen på den låsen som jeg gav en femtilapp for ble sirlig tredd inn på nøkkelknippet slik at jeg alltid skulle være sikret mulighet til å låse fast statussymbolet mitt. Plasten på nøkkelen røk på første forsøk så nå får nøkkelen sitte i låsen.

Jeg har hørt at bloggere gjerne blir sponset. Nå regner jeg med at Biltema kjenner sin besøkelsestid.

Nå er det himmelsprettfridag. Og jeg gjentar: la sykkelen stå!


So long folks!



Dag 15 - Forandring i planene

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 3. Mai 2016

Dette været har jeg sett fra kontorvinduet mitt i hele dag, så jeg fant raskt ut at jeg kunne ta dagens trim-økt i gymsalen etter jobb. Jeg har egentlig et treningsprogram for den vonde skuldra mi som har måttet vike for dette konkurransejaget jeg har blitt med på. Med andre ord en genial plan som ville hjelpe både på skuldra og den dårlige samvittigheten over min venninne i fysioen som tok seg bryet med å lage opplegget.

Jepp, skikkelig motiverende å gni rumpa på det setet!

På vei inn i gymsalen så jeg plutselig at lyset sto på og i tillegg hørt jeg stemmer der inne! Nå er det sånn at jeg ikke trener sammen med noen, og langt mindre vil jeg bli sett i en gymsal, så jeg lukket døra forsiktig og sneik meg ut igjen. Jeg gikk for plan B: Sykling!

Vingnesrunden gikk greit, ved Fåberg alders og sykehjem registrerte jeg at jeg er i godt selskap, 155 andre tullinger driver og tråkker rundt i dette været i dag.

I morgen skal jeg kjøre MOTORsykkel, så da blir det neppe noe å klaske inn i treningsdagboka. Men jeg kan trøste dere to leserne med at jeg kommer med en aldri så liten sykkelrelatert forbrukertest.


Dagens gladlåt som hjalp meg til å få det innbitte syklistblikket:



Til slutt sender jeg en takk til deg som var i gymsalen ved 16:00 tida. Hadde jeg fulgt den opprinnelige planen så hadde det blitt en halvtimes økt, nå hanka inn et par poeng på å sykle.




Dag 14 - Ugh ugh...

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 2. Mai 2016

Ny dag med møkkavær. Det var ikke aktuelt å sykle i regnværet. Etter litt grubling tenkte jeg det kunne være morsomt å prøve å finne Flokofallet igjen. Jeg har prøvd en gang før, men er ikke helt sikker på hvor det ligger.


Her har det gått en tulling før meg. Håper jeg ikke møter ham for han kan ikke være helt god.

Etter å ha kryssa ei bru som lå delvis under vann så var det bare å følge stien oppover. Og her hadde det sannelig gått en tulling før. Jeg prøvde å følge med på GPS'en for å se om jeg fant Flokofallet, men neida her var det bare edge signaler så kartet ville aldri oppdatere seg. Med andre ord ikke noe sted å være for en urban fyr som meg.

Hvis det vokser sånn på greinene på trærne så har du antagelig dårlige forhold på mobilen.


Det ble vanskeligere og vanskeligere å motivere seg jo mer jeg gikk oppover. Trøsta var at det muligens ble bra utslag på høydeforskjellen på Endomondoen, ellers så virket det mer og mer usannsynlig å finne et fossefall midt i skogen. Dessuten ble det dypere og dypere snø. Dermed var det lett å snu når jeg hadde gått et kvarter, det er jo en magisk grense ved å gå en halvtime.

Jeg har ikke vært så opptatt av spor siden siden jeg leste Sølvpilen og Månestråle var en våt drøm.

På vei tilbake dukket det opp en hare rett foran meg på stien. Den kikka litt skeptisk på meg mens jeg grep etter mobilen i lomma, men jeg ble for sen. Det ble iallefall et bilde av et ferskt harespor. Jeg føler meg som en indianer ugh ugh..

God følelse å være tilbake ved bilden innerst i Burmavegen. Jeg lurer på hvordan en dårlig grusveg i Vingrom kan ha et så eksotisk navn.

Krysser fingrene for litt bedre vær i morgen. Jeg har funnet ut at jeg liker å sykle. Det må være det eneste bra som har kommet ut av dette opplegget.


Der ingen skulle tru at nokon kunne bu:



En liten nedtur

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 2. Mai 2016

Jeg tenkte å ta en tur innom tabellen her og sole meg i glansen av førsteplassen sånn for å bli litt ekstra motivert for økta i kveld. Sjokket var derfor stor når jeg oppdaget at vi har blitt dytta ned på tredjeplass.

Det kunne være fristende å strø tegnestifter rundt sykkelstativet ved jobben, men jeg skal være så raus at jeg heller trår ei ekstra mil for laget.......hrmph!!....



Dag 12 - Vi prater om været

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 30. Apr 2016

I dag visste jeg at det skulle bli drittvær, og drittvær ble det så derfor tenkte jeg rett og slett bare å ta en kosedag og droppe å tenke på trening.

Jeg fant ut at jeg skulle skru sammen metallhyllene fra Ikea og rydde litt i motorsykkelbua mi.

Det var akkurat da at det slo meg hvor svett jeg var på ryggen, og derfor tikker jeg inn en times arbeid her i dag sjøl om jeg faktisk jobba et par tre timer.

Hver av de to tynne pinglete hyllene du ser i bakgrunnen med det klingene navnet HYLLIS har faktisk 32 skruer hver så jeg er helt sikker på at de overlever tredje verdenskrig.

Etter å ha rydda litt i boden så var planen å bytte ut sengebunner og madrasser. Det gikk veldig bra helt til jeg hadde kjørt bort de gamle sengebunnene og madrassene og oppdaget at de nye var for smale! F"%¤#&i Hel#¤%#¤& Føler seg smart da ja!

Både Jysk, Bohus og Skeidar har bestemt seg for at kl. 16:00 er passe lang dag på lørdager, jeg er sterkt uenig.

Jeg sover på sofaen i natt så kan seng være seng. I morgen er det 1. mai og tid for mjøsrunden på motorsykkel.


God helg





Dag 11 - Urban tur

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 29. Apr 2016

I dag var jeg mer i siget igjen.

Sykkelen har nesten fått fast plass bak i bilen og dermed er det morsomt å finne litt forskjellige sykkelruter.

I dag parkerte jeg ved Sannom og syklet langs Lågen forbi Strandtorget og tok asfaltruta tilbake.

Jeg er ikke vant til å finne fram med sykkel så jeg måtte lete litt etter veien tilbake fra McDonalds.

7 grader og regn i lufta la en liten demper på turen, så dagens litt dårlige unnskyldning for å bare ha brukt en halvtime er dårlig vær og ikke minst at det er fredag.

Endomondo er en gøyal app. Legg meg gjerne til hvis du bruker den. Her er dagens rute:





Juhuu.. numero uno

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 29. Apr 2016

For en som alltid var den som ble plukka ut sist til laget i gymmen på skolen så er det stas å få mail fra sykle-til-jobben folka. Laget vårt er nummer 1 i bedriften. Jeg er dårligst på laget vårt, men tar til meg all heder og ære HELT ukritisk.


Når sant skal sies så burde jeg kanskje være mer stolt av å være nr 73 i kommunen, men det har liksom ikke den samme schwungen!





Dag 10 - Urk....

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 28. Apr 2016

I dag var jeg lite motivert. Grudde meg til ut å sykle etter en cowboystrekk etter middag. Jeg holdt ut med å sykle litt over en halvtime. Det får holde i dag.

Dette er akkurat sånn jeg føler meg nå: Sugd inn i sykle til jobben kampanjen helt uten evne til å ha kontroll over situasjonen. Følelsen er helt utmattende. I dag burde jeg feire å ha gjennomført dag 10, men det blir overskygget over det faktum at det er 50 dager igjen..

Tulling!

Gubber rundt 50 som har med sykkelen i bagasjerommet på Mercedesen er bare komisk, og nå er jeg en av dem. Det blir sagt at mannfolk gjerne kjøper seg motorsykkel i 40 års krisa, ellers så kjøper de seg tråsykkel.

Jeg har motorsykkel, og kanskje har jeg en aldri så liten krise også, men vi motorsyklister smiler og hilser når vi møter hverandre, vi kommer i snakk med hverandre når vi fyller bensin eller kjøper en kaffetår.

Disse ti dagene jeg har syklet så har jeg bare sett innbitte alvorlige blikk fra mine medsyklister, og ikke har jeg snakket med dem heller.

Ja bortsett fra hu dama jeg holdt på å krasje med, det var hennes skyld. HU smilte faktisk og hu skravla fælt etter å nesten ha blitt nedkjørt. jeg hadde Black Sabbath på full guffe på øret så jeg hørte ikke monologen hennes, men jeg smilte og sa at "det gikk bra". Jeg ropte det muligens, jeg har en tendens til å rope når jeg har høy lyd på øret.

Kanadagås. Jeg tror de gjør seg med soyasaus.




Dag 9 - Hurra for Grete

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 27. Apr 2016

I dag var jeg tilbake på sykkelen. Turen gikk til Bryggerikjelleren, det lokale vannhullet i sentrum. En halvtime hver vei holder til et par poeng i "sykle til jobben" opplegget. Grete på jobben blir pensjonist og dermed fikk vi en god anledning til å spise og drikke god og ha et hyggelig lag.

Grete er den eneste pensjonisten jeg kjenner som har vært på Satyricon konsert, eller hun er forresten den eneste jeg kjenner uansett alder som har vært på Satyricon konsert. Derfor har hun noen ekstra stjerner i boka mi!

Jeg spiste fajitas tower. Hele det tårnet med mat var min posjon, mye god mat og litt drivstoff ved siden av.


Turen tilbake gikk i lett driv i fin solnedgang. På Spotify gikk selvfølgelig Satyricon på full guffe.

Jeg vet ikke om det er K.I.N.G eller The Pentagram Burns som er favoritten, så her får du begge.





Dag 8 - Oh lord, wont you buy me...

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 26. Apr 2016

I dag valgte jeg bort syklinga for å få lagt om til sommerdekk. Og når det gjelder det gjelder graden av trim, så vil jeg si at knebøy og motstridige hjulbolter ikke står noe tilbake for syklinga. Også er det litt hyggelig arbeid.

Det er litt nedtur å ikke få registrert noe på Endomondoen, det har liksom vært beviset på øktene til nå, men pytt pytt, nå er iallefall sommerhjulene på.

Nyvasket Sjarmedes

I morgen er det "back in the saddle" på DBS'en. Da går turen til Bryggerikjelleren hvor det vanker biff.

Nå synger vi:




Dag 7 - To tanker på en gang

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 25. Apr 2016

I dag syns jeg ting fungerte helt fint, og det på tross at det egentlig er litt for kaldt til at det er trivelig å sykle. 1 time og 5 min. tur-retur utsiktsbakken er helt innafor til meg å være.

DBS Kilimanjaro nesten i solnedgang

Nå er det jo sånn at når ting går sånn passe greit så blir det til at jeg har to tanker i hodet samtidig. Skal jeg å trø på hardere for å tikke inn til en god bestetid på Endomondoen, eller drøye turen lengst mulig for å hanke inn bra med poeng på denne sykle til jobben greia?

I dag klarte jeg heldigvis å bruke over en time og da visste jeg at jeg fikk 1,5 poeng. Gleden var stor da sykletiljobben-folket gav meg hele 2 poeng, lurer på om jeg fikk det siste halve fordi jeg var ekstra flink i dag? ;)

Spotify premium og god lyd på øret er tingen, her er gladlåta som hjalp meg forbi Fåberg Alders og Sykehjem i dag.





Tidstyver og sånn

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 25. Apr 2016


Det tar mye tid å sanke inn poeng her. I helga har jeg vært på farten, og prøvde å snike til meg et halvt poeng på vei til Big Horn på bursdagsfeiring.


Det gikk dårlig; 20 minutters gåtur holdt ikke til noe som helst annet enn en liten merknad i treningsdagboka mi.

En liten sjekk på tabellen viser allikevel at vi har beholdt førsteplassen i bedriften gjennom helga. Enten så har ikke folket rukket å registrere noen aktiviteter, ellers så har de vært like late som meg.

Kjenner nesten at jeg blir litt stressa av det her jeg. Er det sykle til jobben som er tidstyven eller er det alt det andre jeg egentlig skulle gjort som er de egentlige tidstyvene mon tro?





Dag 4 - ​Motivasjon

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 22. Apr 2016

Når jeg kom hjem fra jobb for å få meg litt mat før jeg tok dagen sykkeltur så kjente jeg en sur vind når jeg åpnet bildøra. Og etter mat så satte jeg meg i godstolen og tok en liten cowboystrekk.

En liten melding fra en kollega som har sett denne bloggen hjelper jo litt på motivasjonen, så da var det bare å kjøre på igjen.

Dette bildet kunne vært av en sporty middelaldrende mann i som hygger seg i naturen. Fakta: En innbitt gubbe etter 3 km i sur vind som gruer seg til resten av veien tilbake til bilen.

CO2 regnskapet

Jeg har sett at laget vårt har spart over 20 kg CO2, men hvordan blir egentlig det regnskapet når jeg valgte å kjøre sykkelen til Øyer for å sykle der?

Helg

Nå er det helg, og da er det på tide med påfyll av kalorier mens jeg lurer på hvordan jeg skal få til noen aktiviteter i helga.



Dag 3 - Vingnesrunden

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 21. Apr 2016

I dag var jeg motivert for å ta runden om Vingnes. Det gikk litt trått igjen, jeg vet ikke om det er vind som gjør det eller dagsformen.

Jeg brukte 1t:36m:32s på runden og det er det ingen som blir imponert av, kanskje med unntak av meg sjøl da.


Dagens Kjellfie er tatt på Tråsethstranda.



Kampen hardner til

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 21. Apr 2016

35 ansatte er påmeldt i 8 lag til nå på jobben. Det skorter ikke på selvtilliten når en ser på navnene her. Laget mitt ligger på 2 plass nå, men dagen er ikke over!


Været er strålende så i dag tror jeg at jeg satser på Vingnesrunden. Den bør være verdt minst 1,5 poeng, kanskje 2.

Utsikten fra kontorvinduet.



Dag 2 - musikk på øret gjør susen.

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 20. Apr 2016

Av en eller annen grunn så gikk alt lettere i dag. En årsak er muligens at det ikke var vind i dag.

Pause en den lille parken ved Mølla

En annen grunn til at det gikk lettere er nok er at jeg kom på at jeg måtte ha musikk på øret. Spotify premium er tingen, Black Sabbath på vei bortover og Metallica på vei tilbake gjorde susen.


For Whom The Bell Talls med Metallica har forresten akkurat sånn passe god seig takt å sykle til.




Dag 1

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 19. Apr 2016

Fy flate så dårlig form jeg er i. Jeg er glad for at vi ikke er en gjeng som sykler sammen for dette var dårlig!

Jeg syklet tur retur Ensby for da fikk jeg medvind på hjemveien.

Sykkelen fungerer godt og det er jo gøy. Også har jeg hanket inn mitt første poeng, det får holde for i dag.



Dagen før dagen - jeg er sykkelreperatør

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 18. Apr 2016

Etter å ha vært runden hos sportsforretningene i byen for å kjøpe ny sykkel så ble jeg så lei av å bli anbefalt dyrere sykler så jeg valgte å ta en liten oppgradering på min gode gamle DBS Kilimanjaro.

Etter å ha skrudd sykkel utover ettermiddagen og kvelden i kveld så ble det en liten prøvetur for å teste at sykkelen og ikke minst Endomondo appen fungerer. Du verden så sliten jeg ble etter snaut to km. Gruer meg litt til i morgen, men både sykkelen og appen fungerer!

Kjell i solnedgang


Her er et "før-bilde".

Denne sykkelen kjøpe jeg brukt for snart en mannsalder siden. Den bar litt preg av tidens tann, men heldigvis har de reservedeler på Biltema!


Dekkene var morkne også liker jeg ikke helt rullemotstanden i knastedekkene.

Setet var hullete og stygt.

Den gamle innfestingen til barnesetet må bort.

Drevbeskyttelsen ved krankdrevet er ødelagt.

Styrehornene er rustne.

Flaskeholderen er rusten og stygg.

Osv osv.


Dekkvalg

26x1,9 Slicks, selvfølgelig fra Biltema. Jeg satser på at disse ruller bedre enn knastedekkene som satt på originalt.


Sete og lås

Sete og lås fra Biltema. Dette er sånn gubbesete som en sitter godt på, jeg vet ikke om noen gidder å stjele en sånn sykkel, men jeg fikk en lås for en femtilapp!


Styrehorn

De gamle hornene var rustrøde, jeg liker litt bling og gikk for disse i aluminium.


Flaskeholder

Ny bling bling holder fra Biltema, jeg lurer på om jeg må ha en til slik at jeg kan dekke væskebehovet.


Her kommer "etter bildet"


Jeg ble ganske godt fornøyd med min "nye" sykkel, men som sagt så gruer jeg meg litt til i morgen.



Jeg har blitt med i et lag!

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 14. Apr 2016

Når jeg meldte meg inn her i går så oppdaget jeg raskt at det var meningen at jeg skulle være med i et lag.


Etter forgjeves å ha lett etter en knapp for å melde meg ut av hele greia så fant jeg omsider en tekst om at jeg ikke trengte å være med i noe lag..........puh......


I dag har jeg blitt tvangsinnmeldt allikevel, her er laget:


Vi er iallefall edruelige med tanke på navn i forhold til noen av våre kolleger. Det vil bli et tema i lunsjen i morgen tenker jeg.



Nå gruer jeg meg litt.

Jeg skal forresten innom Rustadstuen og se på ny sykkel i dag.

Klisjè ikke sant?





Treningsblogg hø hø

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 13. Apr 2016

Blogg er gøy, trening er ikke så gøy. Treningsblogg av meg har potensiale til å bli hysterisk gøy.


Her er jeg på en av mine turer på den 30 om dagen greia som vi har hatt på jobben. Dette er en vaskeekte Kjellfie tatt med sjølutløser. Gamle gubber som har blogg og som tar selfie er kanskje i overkant selvsentrerte?


Pytt pytt, jeg er i mål med første innlegg i treningsbloggen, og det uten å ha trent en meter!