I dag innser jeg at tidsklemma ikke bare er et moteord. Men istedenfor å komme med dårlige unnskyldninger om hvor vanskelig det er å få trent så har jeg tatt en beslutning. Jeg forlenger "sykle til jobben" aksjonen for min egen del. På ubestemt tid. Kanskje den aldri tar slutt.

Jeg forlenger bloggen også, den kommer til å leve til folka bak kampanjen tar den ned.

Hunderfossen med alle luker oppe.

I år som i fjor tok jeg en tur til Hundefossen. I det jeg var på tur til å gå ned til fluefiskesona så kom jeg på at jeg hadde sett spor av beveraktivitet for noen år siden på solsiden så der måtte jeg sjekke.

Lite tydet på at beveren hadde gjort noe større skade enn siden sist.

Det var enkelt å finne tilbake til trærne som beverne hadde gnagd på, og ved første øyekast så så det ut som om beverne hadde forlatt åstedet.

Gamle gulnede sår.

Men på vei tilbake lå det et digert tre med ferske spor av ivrige tenner.

Dette må være gjort nylig.

Dette er like ved sykkel og gangbanen og bare få meter fra E6. Med andre ord så ligger ikke naturopplevelsene langt unna.

Ta gjerne turen og se selv like ved undergangen på solsiden av Hunderfossen.

Etter turen var det tid for hagearbeid, en dyd av nødvendighet.

I kveld skal jeg pakke og gjøre klar motorsykkelen til treff i helga. Jeg ser at denne våren ligner på fjorårets vår da vi var på Moto Guzzitreff.

Siden jeg fra nå lar bloggen leve på ubestemt tid så må det feires med en sang av en medblogger.

Dette er veldig pinlig, men nå har ting sklidd ut med treninga. Jeg skylder på været for dette er virkelig ikke en vår som ligner på en vår. Den har lignet på vinter. Men nå ser det ut som om været slår om sånn at det kan bli sommer.

I dag tok jeg en rundtur mellom byens gamle ærverdige piper.

En relativt nyrestaurert staselig pipe i Elvegata.

Nesten alt hadde mer stil før i tida. Og når jeg tenker etter så liker jeg aller best gamle ting som det lukter av. Det kan være gamle mopeder, motorsykler eller piper. Ja faktisk så kan det være mer spennende å slå av en prat med en litt illeluktende by(gde)original istedenfor en japp med gele i håret også.

Piggtråd rundt området og med en staselig pipe. Lillehammer Uldvarefabrikk holder forretningsideene hemmelige.

Lillehammer Uldvarefabrikk ligger veldig sentralt, men allikevel litt anonymt til. Dette er en av de gamle ærverdige bedriftene i byen og den er fortsatt i full drift.

Gatene rundt gir litt sånn arbeiderklasse inntrykk, Olsenbanden kunne like gjerne vært spilt inn her i området.

Lillehammer Meieri

Litt lenger nord i byen finner vi Lillehammer Meieri. Jeg vet ikke hva slags utstyr som henger på den gamle pipa. Det er kanskje noen radiosendere eller noe?

Jeg vet ikke helt om jeg liker den kombinasjonen av nytt og gammelt, men gleder meg likevel over at pipa står.

I disse lokalene har det vært laget mye pultost.

Lillehammerpultosten er viden kjent og den skulle være i plastpose ikke i fancy bøttelignende emballasje. Den ble laget på Lillehammer Meieri & Ysteri.

Nå er det nye krefter i sving i det gamle ysteriet, men heldigvis lever navnet videre.

Eidsiva Bioenergi. Nesten luktfri pipe uten personlighet.

Jeg vet om ei pipe til ved Strandtorget som kartongen akkurat rakk å sette i drift før konkursen men det er av stål og stålpiper liker jeg ikke. Sånn som den Eidsiva Bioenergi har på sitt anlegg i Industrigata.

Nei da er det bedre med de gamle murte pipene står som nesten står og viser fingeren til den nye tida.

Hvis du har sansen for gamle piper som lukter så kan du Google "Pipelarsen" og du vil kunne lese om en av Lillehammers store personligheter.

Kjøper meg samvittighet.

Som sagt så har det vært dårlig vær den siste tida. Men nå kommer sommeren. Jeg er litt lei av å ha Smerudgrinda som utgangspunkt for alle sykkelturene. Derfor har jeg kjøpt meg sykkelholder til bil på Biltema. Den kostet 349,- og er et røverkjøp! Da har jeg iallefall gitt litt tilbake til mine venner i Biltema.

Nå får pipa en annen lyd, i morgen skal jeg og Oline på hjul igjen. Følg med.

Jeg fant ingen passende låt om chimney eller pipe, så derfor utgår dagens Youtube snutt.

Men her er beviset på at jeg gjorde runden.

"Der Mjøsa ligg blank og tek Lågen imot

som isgrøn har brøytt seg or bergheim og grjot

og helsing frå høgfjellet dalalangs sender,

der skin det i Fåberg, med gardar og grender

i kransar av skog ved dei smilande strender. "

(første vers av Fåbergsangen)

I dag var det skikkelig kaldt og uggent igjen med nordavind fra alle kanter. Å ta sykkelen var egentlig aldri noe alternativ. Å sykle i kulda er for det første kaldt, for det andre så går det så forferdelig tregt med motvind.

Jeg tok heller en rusletur til Sundgaarden som ligger et kvarters tid fra hjemme.

Hvis du parkerer ved Fakkelgården så kan du følge pilegrimsleden til Sundgaarden

Sundgaarden er første gang nevnt i 1480 i historiebøkene, men er antagelig eldre.

I 1809 bodde det 9 mennesker på Sundgaarden. De hadde 3 hester og 12 kuer og husmannsplassen Åsstuggua ved Gropmarka. I husmannskontrakta stod det at det skulle serveres fisk maks 4 ganger i uka.

Et flott tun som bokstavelig talt snart skal slå ut i blomst

Lågendeltaet bydde og byr fortsatt på mye fisk som lågåsild, harr, sik og ørret. Fiske var derfor minst like viktig som jordbruk på Sundgaarden.

Trafikken over til Gausdal gikk over elva fra Sundgaarden med åfløy eller ferge helt til 1838 da Brunlaug bru ble ferdig.

Her kan du se en mælkrakk. En gammel fiskemetode for å fange lågåsild.

Fiske med mælkrakk er en nesten glemt tradisjon. Helt nede ved elva kan du se en mælkrakk som ligger under et langt tak.

Det er Helge Grønlien sammen med elever og lærere ved Smestad Ungdomsskole som skal ha æren for å ta vare på og vedlikeholde Sundgaarden i dag. Det finnes et hav av forskjellige planter som spirer og gror.

Det ville vært urettferdig å legge ut bilde fra hagen så tidlig på sesongen, så kanskje tar jeg turen igjen for å vise planter i full blomst her på bloggen.

Sundgaarden ligger såpass skjermet så det er lett å føle at en reiser tilbake i tid.

11. desember 1816 ved 7 tida på morgenen var 14 tenåringsjenter på vei for å lese til konfirmasjonen. Gutter og jenter hadde hver sine dager å lese for presten og nå var det jentene sin tur.

Egentlig var det Ole Fredriksen som var sundmann, men han hadde reist til Sorgendal mølle med korn og derfor ba han Peder Johannes Sundgaarden ta jobben.

Peder som var nitten år skulle frakte jentene over lågen i ei åfløy.

Minnesteinen som er plassert like ved elva

Med 14 jenter i alderen 13 - 16 i åfløya satte Peder kursen over til Gausdalssida av lågen. Men noe gikk galt og båten kantret.

Bare Marte fra Roterud og Marte fra Suttestad overlevde.

Det gikk rykter om at Peder hadde vært på fest og var i bakrus når han skulle frakte jentene, men dette ble aldri bevist.

Hvis du teller antall navn på steinen så vil du se at antallet ikke stemmer med 14 og det er et lite mysterium. Ingen vet i dag hva navnet på den siste jenta var.

Lågen er ikke like pen når du står ved siden av minnesteinen på Sundgaarden.

Sundgården er i dag et paradis, men det er ikke vanskelig å tenke seg at det for noen har vært som helvete.

Det er kort vei å gå fra hjemme til Sundgaarden:

Når jeg gikk i 9. klasse var jeg sånn passe skolelei og da var jeg så heldig at jeg kunne få utplassering èn dag i uka. Den gangen hadde jeg 3 akvarier og akvariefisk var den store lidenskapen.

Hagens Blomster & Hagesenter på Otta solgte akvariefisk, så valget var lett når jeg skulle spørre en lokal bedrift om å få jobb.

Nå er det jo sånn at du kan ikke bestemme hva du skal jobbe med når du kommer der som en kvisete tenåring og skal prøve deg i arbeidslivet. All ære til folka på forretningen for at jeg fikk jobbe med fisk, undulater og kanarifulger. Men kunsten å luke var også en del av jobben.

Handyman? Neppe, men god til å ødelegge!

Jeg synes ikke luking av blomsterbedet rundt kommunehuset på Otta var noen høydare i min karriere, men såpass mange år etterpå så kan jeg si at det var en nyttig erfaring å ha med seg likevel.

I dag jobber vi i hagen her i Tønsberg, eller Tolvsrød for å være mer presis. Heidi planter om tomater, solsikke, chilli, hvitløks gressløk, meksikansk chilli, paprika, jordbær og reddiker.

Med min ballast fra gartnerbransjen så nøler jeg ikke med å gi gode råd som blir mottatt med en noe kritisk holdning fra min kjære. Jeg føler meg litt som ugresset i hennes hage.

Uteplassen er noe uryddig, men her er det plastdunker og potter klar for utplanting.

Heidi sitter i rullestol og når du sitter i rullestol så er det greit å ha plantene litt opp fra bakken sånn at det er enkelt å luke og vanne plantene.

Jeg har lagd noen benker og diverse som plastboksene kan stå i, men nå begynner det å skorte på plassen med tanke på ambisjonsnivået Heidi har. Jeg tror hun har 150 planter som hun tror hun skal få plass til.

Blid dame som liker tomater!

Hvis du synes det er litt kjipt med rullestoler så kan jeg fortelle at Trax er offroadutgaven. Jeg synes det er gøy med alt på 4 hjul og Trax er gøy.

Her kan du se min første tur med Trax.

Dagens gladlåt kommer fra Paul Di'anno, Ex vokalist i Iron Maiden

Syklinga gikk skeis i dag fordi jeg måtte få levert motorsykkelen på Hadeland. Det er et personlig nederlag å ikke klare få finne feilen på motorsykkelen, og dobbelt nederlag når jeg ikke får syklet i dag heller.

Å kjøre tur / retur Hadeland tar tre timer og i tillegg måtte sidevogna må skrus av først.

Nei jeg har ikke startet trening i bob og akebanen, jeg har demontert sidevogna.

De som er lokalkjent vet at det finnes mange motorsykkelforetninger mellom Lillehammer og Jaren. Men nå er det ikke hvem som helst som får røre statusssymbolet mitt, men på Hadeland er det en kar som i høyeste grad er verdig.

Fysisk arbeid gir poeng i sykle til jobben kampanjen. Hvis du ikke blir svett av å skifte hjul så er du velkommen til høsten for å legge om til vinterdekk for meg.

Til helga skal jeg til Tønsberg og denne gangen skal jeg kjøre bil istedenfor å ta tog som jeg bruker på.

Derfor la jeg om til sommerdekk når jeg var tilbake på Fåberg. Det er rart hvor mye mer lystbetont det er å legge om til sommerdekk istedenfor til vinterdekk!

Jeg brukte tre kvarter på jobben som jeg skrev inn i treningsdagboka. Jeg kunne egentlig skrevet en halvtime i tillegg for å træle med de gjenstridige skruene på sidevogna også, men jeg lot være.

Her er dagens gladlåt

Tiden flyr og med langhelg som inkluderer 1. mai så får jeg veldig dårlig samvittighet i forhold til å sanke inn poeng her. Helga har nemlig gått med til å fikse motorsykkelen med tanke på kjøring av mjøsrunden 1. mai. Og ikke minst gjøre den klar til filminnspilling som motorsykkelen har vært med på denne uka. Filmen kommer til høsten på en kino nær deg.

Det høres nok ut som en dårlig unnskyldning, men det synes ikke jeg.

Her er jeg med fattern i sidevogna på mjøsrunden 1.mai 2017 (foto: Lise Berg)

Men i dag fikk jeg gjort noen kilometer på sykkel igjen, heldigvis. Og det skal jeg klare i morgen også tror jeg. Hvis jeg ikke må reparere litt motorsykkel igjen, men det tror jeg ikke.

Det er enkelte som har bemerket at jeg ikke bruker sykkelhjelm og det er helt korrekt. Jeg bruker ikke det jeg. Jeg bruker en caps som det står Moto Guzzi på. Så langt som jeg er ute av min komfortsone så må jeg få ha litt verdighet igjen og bruke caps istedenfor en sånn teit hjelm.

I dag gikk turen til sentrum av nabobyen til Fåberg som heter Lillehammer. Jeg er over gjennomsnittet interessert i historie og første stopp var på Sigrid Undsets plass.

Sigrid Undset gjorde det veldig bra på tross av at hun skrev forbanna kjedelige bøker.

Sigrid Undset har drept lesegleden for mange inkludert meg.

I 9. klasse hadde vi Sigrid Undset triologien i pensum. Kransen, Husfrue og Korset het de bøkene.

Jeg leste den ene, jeg husker ikke hvem av de og de to andre droppet jeg. Hadde vi kommet opp i norsk muntlig til eksamen så hadde jeg vært skikkelig ute å kjøre, men heldigvis vant jeg over systemet.

Gleden av å lese kom tilbake når jeg kunne bestemme sjøl hva jeg skulle lese.

Statuen av Sigvard Larsen står like ved Sigrid Undsets plass så han kan nesten myse bort på Sigrid.

På andre siden av gata, noen meter lenger syd kan du se statuen av Sigvard Larsen.

Han omtales som Politilovens far. Han stilte på det første landsmøtet i Norsk Politiforbund i 1906 og talte for at Norge trengte en politilov. Han hadde selv laget et forslag til lov: "Udkast til lov om politivæsenet" som han hadde publisert i 1904 i Politibladet.

Sigvard og Sigrid fikk plass midt i byens paradegate som seg hør og bør for slike storheter.

Du kan hilse på Tårnpetter i Kirkegata i krysset ved parken

Jeg liker underdogs!

Tårnpetter levde på samme tid som Sigvart og var omtrent jevngammel. Tårnpetter fikk også sin egen statue selv om han valgte en helt annen vei i livet.

Tårnpetters statue ble plassert i et vegkryss.

Det geniale med det er at mange flere ser Tårnpetter enn de to sossene oppi gågata.

Dagens låt kommer fra annen underdog fra Lillehammer.

I dag var det strålende vær og jeg gledet meg faktisk til å ta årets første vingnesrunde, men aller først måtte Oline (sykkelen) få en makeover.

Endelig er den lille vonde klumpen av et sete byttet ut med et vaskeekte gubbesete!

Jeg har nevnt det lille setet som satt på sykkelen orignialt i forskjellige sammenhenger. Og bevares, det mangler ikke på gode råd fra mine venner. Alle foreslår at jeg skal kjøpe sykkelbukse!

Nå er det sånn at jeg av prinsipp ikke kjøper tettsittende feminine klær. Men mest av alt så har år med skruing på gamle tohjulinger lært meg at du må løse selve problemet, ikke ta sånne quickfixer" som min venninne på fysioen ville kalt det.

Altså, nytt gubbesete ble montert i dag, problem løst!

Jeg bruker ikke sykkelbukse, men hansker har jeg investert i, selvfølgelig fra Biltema.

Det var trivelig å komme igang med vingesrunden igjen. I løpet av sykle til jobben kampanjen så kommer det til å bli sommer selv om det kanskje ikke ser sånn ut akkurat nå.

Kaleb Hindars Plass

Gresset på Kaleb Hindars Plass er gult, bjørkene og buskene er nakne og ikke noe tyder på at dette er den perlen det viser seg å være på sommerstid.

Rundtomodden

På rundtomodden ligger litt søppel rundt gapahuken. Kanskje er det fra i fjor eller kanskje er det noen russ som har hatt festlig lag. Snart skal det dras harr og ørret fra odden ved bjørka.

Svartevja eller Johnstuen som det står på skiltet.

Svartevja er ikke noen evje enda, her er det bare nø. I dag ble jeg for første gang oppmerksom på at det står Johnstuen på skiltet. Jeg kan ikke huske å ha hørt noen kalle svartevja for det.

Jeg regner at det blir obligatoriske stopp her resten av perioden, spesielt når det står fiskere der. Det er morsomt å se hvor store gjedder de klarer å ta.

Etter å ha sammenlignet endomondo fra i fjor når jeg tok den første vingnesrunden så var jeg 8 minutter raskere nå. Jeg vet sannelig ikke hva jeg skal mene om det, men jeg er svært så fornøyd med å ha tatt runden.

Dagens gladlåt.

Dagene går forferdelig fort og jeg har litt dårlig samvittighet for å ha skulka treninga, men jeg skylder på været for nå har vi hatt noen sørgelige dager sånn værmessig.

Trolsk skog med trolsk musikk på øret.

Siden det var såpass kjølig i dag så lot jeg Oline være hjemme og tok heller en gåtur ved Ensby. Planen var å se om det gikk en vei ned til elva fra rundkjøringa, men jeg valgte å snu når jeg kom til jernbanelinja.

Endomondo er stilt inn til å ta pause når jeg stopper og det var litt utfordrende når jeg gikk i ulent terreng for da ble jo tida stoppet. Så derfor vil jeg at du skal vite at den omtrent nøyaktige halvtimen som er registrert her er alt for lite. Og jeg ble jaggu meg svett på ryggen av den tråkkinga.

Jeg lar meg fascinere av alle typer utvekster.

Etter å ha rusla en tur så valgte jeg å ta en tur med motorsykkelen. Nå rimer det kanskje ikke å la sykkelen stå på grunn av kulde for så å ta motorsykkelen etterpå. Men det har sin enkle forklaring: det er mye morsommere å fryse på motorsykkel enn på en tråsykkel.

Nå ble det nok rot i Co2 regnskapet her inne igjen.

Her er litt rotnorsk trolsk musikk

I dag sovnet jeg i godstolen etter middag og det var en liten strek i regninga. Når jeg våkna sånn like før barne-TV tid så vurderte jeg å droppe dagens sykkeltur. Men med tanke på at snart 700 har lest om jomfruturen med Oline i går så følte jeg at jeg måtte gjøre en innsats i dag også. For ikke å snakke om at jeg har lovet Biltemafolka at jeg skal stå på.

Jeg og Oline slapper av ved Ensby.

I dag gikk turen til Ensby. Ensby er ei grend mellom Fåberg og Øyer. Hvis du ikke er lokalkjent så skjønner du ikke at du passerer.

I fjor gikk min første tur akkurat dit og jeg husker hvor skuffet jeg var over formen.

I dag gikk det lettere, den store bekymringen nå er hvor hjulbeint jeg kommer til å være i morgen. Det setet som jeg har gnidd meg på et par dager nå kan ikke være laget for min anatomi (les rumpe), det kunne vært moro å spurte en av fysioterapautene på jobben om akkurat det der. Men jeg har en plan.

Gubbesete fra Biltema er allerede innkjøpt.

I fjor restaurerte jeg nemlig den gamle DBS'en og da kjøpte jeg et skikkelig gubbesete, ja og det var jo selvfølgelig på Biltema. Sår stump var aldri noe tema på turene i fjor, så jeg skal la Oline få en aldri så liten makeover sånn at vi får enda større glede av hverandre.

Fåberg, bygda mi!

Jeg er stolt Fåberging og istedenfor å bla tilbake i gamle blogginnlegg som gir et godt bilde av hvilken perle jeg bor i, så tenkte jeg å slå opp på Wikipedia sånn bare for å ta en snarvei når jeg skulle skrive noen ord her.

Der var det ikke mye hjelp å få: les gjerne her

Dette gir jo sykle til jobben kampanjen en ny dimensjon. Jeg må samle informasjon sånn at Fåberg får den beskrivelsen som er fortjent på Wikipedia, følg med!

Vi Fåberginger liker å tro at vi bor i en storby som er mye større enn Lillehammer

I helga skal jeg til Tønsberg så da blir det neppe sykling på programmet, men noen gåturer må jeg få til sånn at jeg klarer å hanke inn noen poeng for laget.

Dagens gó leik kommer her:

Ikke noe å imponere med i dag heller, men jeg gjorde turen ca 10 minutter raskere enn i fjor.

I dag er første dag i sykle til jobben kampanjen og det var jeg ikke så veldig glad for når jeg kjente hvor kaldt det var i dag tidlig. Men etterhvert som jeg gruet meg utover dagen så krøp temperaturen oppover og i tillegg kom sola utpå ettermiddagen.

Det som er mest jobb med sånne selfier er å få tatt de uten at folk ser det. Det er litt flaut å rigge opp den mobilen hver gang.

Oline

Som mine trofaste lesere vet så har jeg blitt sponset av Biltema med sykkel i år. Det hjelper på motivasjonen å ha en sponsor når været er litt småsurt og det er mest fristende å sitte i godstolen.

Planen var å prøve sykkelen i påska, men da ble jeg liggende syk så jomfruturen med sykkelen ble ikke før i dag. Og for en tur det ble!

I hodet mitt høres Yosemite ut som en eksotisk slektning av månestråle, men etter litt googling så viser det seg at det er en nasjonalpark i California.

Siden Yosemite ikke er en indiansk skjønnhet så velger jeg heller å døpe sykkelen min for noe rotnorsk: Oline

Selv om det er lett å fokusere på ny sykkel og tekniske duppeditter så må en ikke glemme å legge merke til de nære ting.

Dingser

I år som i fjor så er et Spotify og Endomondo som gjelder på mobilen. Og jeg deler mer enn gjerne både treningsdata og musikk her på bloggen.

Speedometer, nei forresten sykkelcomputer har jeg ikke fått meg enda. De to jeg prøvde i fjor holdt ikke mål så jeg må kanskje rive i en sånn litt mer jålete utgave. I morgen er det lønningsdag så hvem vet hva som kan skje.

I dag var det Satyricon på øret.

Du blir neppe imponert over disse dataene, men jeg er faktisk veldig stolt av å ha gjennomført. Svett på ryggen ble jeg og....

I påvente av at kampanjen skal starte så surfet jeg i dag rundt her inne for å se om det var noe gøy jeg kunne vinne eller om det var noen nye tekniske funksjoner jeg kunne legge til her på bloggen.

Da ramlet jeg over testen "Hva er ditt sykkelnavn".

Etter å ha klasket inn navnet mitt og postnummeret hjemme på Fåberg så føler jeg at resultatet kanskje står litt i kontrast til den inkluderende holdningen i kampanjens slagord: "her er alle vinnere".

Men skitt au, jeg lar meg ikke psyke ut for jeg er nemlig en hard nøtt å knekke.....tok du den?

I dag lagde jeg mitt eget lag her inne. En bonus med det er at jeg nå har fått tittelen lagleder, jeg kommer nok til å skryte av tittelen av og til.

Laget mitt heter "Vi som gjør så godt vi kan", jeg er særdeles fornøyd med navnet. Det fungerer nemlig like godt høyt oppe som lavt nede på resultatlisten.

Tør du å se hva ditt navn blir?

Som jeg skrev i forrige innlegg så har jeg altså fått min egen sponsor!

Biltema er så sporty at de sponser meg med en splitter ny sykkel av typen Yosemite Trekking 28"

Varehussjef Thomas Aure på Biltema Lillehammer overleverer en Yosemite Trekking 28" til undertegnede.

I dag tikket det inn en hyggelig tekstmelding fra Thomas Aure på Biltema Lillehammer. Sykkelen var ferdigmontert og det var bare å komme å hente den.

Det er morsomt å ha noe å glede seg og særlig når jeg i hele dag har kunnet sole meg i glansen av oppmerksomheten fra mine medsyklister på jobben som IKKE har sin personlige sponsor.

Det kom 15 cm nysnø i natt, så det føles ikke helt som om sykkelsesongen er like om hjørnet.

Jeg var 15 år sist jeg hadde en splitter ny sykkel, det er altså snart 35 år siden jeg har hatt gleden av å hive en helt ny sykkelbruksanvisning uten å lese den.

I dag fant jeg fram speilreflekskameraet sånn at jeg kunne dele noen av detaljene på sykkelen med deg.

Svart metallic aluminiumsramme med bling bling logo!

Vær og føre tillater dessverre ikke noen prøvetur på sykkelen i dag, egentlig er jeg så stolt av den så jeg bør nok se an været hver gang jeg skal ut med den, litt sånn som Harley folket ;)

Jeg lurer på hva 6061 står for?

Sykkelen har aluminiumsramme og veier bare 16 kg. Jeg gleder meg til å sammenligne årets data på Endomondo med fjorårets når jeg brukte den gamle DBS'en. Jeg vet ikke hvor tung DBS'en er, og jeg gidder ikke å veie den.

RevoShift, jeg vet ikke helt hva det betyr, men det ser tøft ut!

Sykkelen har Shimano både gir og bremser og det borger for god kvalitet. Den gamle DBS'en min har også Shimanogir.

8 gir på høyrehånda, 3 gir på venstrehånda, det blir 24 til sammen!

Det er uvant å ha en sykkel hvor alle skruene er skinnende blanke, det er ingen rustflekk å se. Jeg tror Yosemiten må få plass ved siden av Moto Guzzien min, og der er det ikke hva som helst som får stå.

Nysmurt

Folka på Biltema skrudde sammen sykkelen og smurte opp kjede sånn at det bare er å sette i gang å tråkke. Jeg liker bling bling detaljer som et sølvblankt kjede.

Gubbeveske!

Denne sykkelen har solide metallskjermer, bagasjebærer og støtte av den gamle solide typen. Ikke den nye typen som du setter på bak og som gjør at sykkelen velter. Jeg har med meg mye rart på tur så heldigvis fikk jeg med en skikkelig vanntett veske. Det gjør at sykkelen kan brukes til det den er ment for: langturer. Begrepet langtur er jo noe individuelt, for meg er en lang tur å sykle strekningen Fåberg - Vingnes - Fåberg.

Med et speedometer, nei forresten en sykkelcomputer på plass så blir utsikten fin fra styret.

I år lurer jeg på om jeg skal gå opp et hakk når det gjelder sykkelcomputer og akkurat det skal jeg bruker kvelden på; å google forskjellige sykkelcomputere.

Shimano bremse

Hvis det står Shimano på utstyret så er det bra utstyr!
Jeg har hatt ei Shimano haspelsnelle i snart 30 år og den har jeg tatt mye stor fisk på. Hvis Shimano hadde vært dårlig så hadde jeg ikke fått på langt nær så mye fisk som jeg har gjort. Og den hadde ikke holdt i så mange år.

.

På Lillehammer er det fortsatt vinter og jeg har god tid til å psyke meg opp på årets "sykle til jobben" kampanje.

Biltema er godtebutikken min. Der handler jeg fiskekroker, datakabler, poleringsmidler, batterier, bekledning, hjelmer og masse annet.

Når jeg var på utkikk etter sponsor så var det selvfølgelig bare ett firma som var aktuelt: Biltema.

Jeg har aldri tvilt på hva de kom til å svare, og i dag ringte de fra Biltema Lillehammer for å prate om hva slags sykkel de kunne tilby meg. Mer om det følger i et annet innlegg, følg med...

Her er min ydmyke søknad:

Sendt: tirsdag 7. februar 2017 19.42
Til: kundeservice@biltema.no
Emne: Sponsor til "sykle til jobben 2017" søkes!

Hei

Sak

19. april er det påmeldingsfrist til «Sykle til jobben» kampanjen 2017.

Om meg

Jeg er en svært lite sporty fyr som blir 50 år i år og ved et «arbeidsuhell» stilte jeg opp på «sykle til jobben» kampanjen i fjor».

Kampanjen gav meg sant å si ikke så veldig mye annet enn en del oppmerksomhet på bloggen min. Eller jo, jeg fikk faktisk en premie, men jeg er fortsatt like lat, like dvask og jeg har vel også gått opp noen kilo siden i fjor.

Trening

I fjor fikset jeg opp den gamle DBS’en med Biltema utstyr, jeg synes det er viktig å vise at enkelte tar ansvar for å holde kostnadene nede på utstyret og ikke kjøper seg sykkel bare for å posere sånn som disse glorete medsyklistene mine her på Lillehammer gjerne gjør.

Også synes jeg at det er viktig å se seg litt rundt når en er på treningstur, og legge merke til de små perlene som finnes i nærområdet. Jeg går heller ikke av veien for å sende et lite stikk til våre politikere og mine medsyklister her i mjøsbyen.

I år hadde jeg tenkt å stå over hele kampanjen siden den tar litt for mye tid også er det ikke så mye som motiverer for nye 60 dager med lett gruppepress. Men så føler jeg på at jeg kanskje burde gjøre et skippertak for kroppen igjen og for å få til det så må jeg finne ny motivasjon. Og hva gir mer motivasjon enn nytt utstyr og derfor henvender jeg meg til dere.

Biltema

Hvis du har trykket på linkene så ser du at jeg har vært god Biltema kunde som syklist. Men det er som motorsyklist at jeg handler ting det blir penger av hos dere ,det kan dere se av mine bidrag her.

Til poenget

Jeg må ha noe nytt som kan motivere til trening dersom jeg skal være med på en ny runde med «sykle til jobben». Nå ønsker meg ny Biltema sykkel.

Det er viktig for meg at det er en Biltemasykkel og ikke et av merkene som mine kolleger anbefaler. De bruker alt for mange penger på hos sportsforhandlerne på alt for dyre sykler og ikke minst klær og stæsj.

Derfor tillater jeg meg å komme med følgende utfordring: Hvis dere er sporty og sponser meg med en sykkel så skal jeg være sporty og melde meg på «sykle til jobben 2017».

Nå skjønner jeg jo at dette åpenbart fremstår som ren tigging. Til det er det å si at jeg definitivt har økonomi til å kjøpe meg en sykkel, men jeg vil så gjerne vise at slappfisker som meg også kan bli sponset!

Payback

Det Biltema får tilbake er:

• Positiv omtale på bloggen, men også dønn ærlig.
• Omtale på min instagramprofil
• Jeg har vært forsiktig med å si noe om trening på min Facebookprofil, men hvis jeg blir sponset så skal jeg vurdere å skryte der også.
• Mulighet til å følge en utrent gjennomsnittsmann i 60 dager på godt og vondt.
• En reell produkttester, ref et par uheldige kjøp tidligere
• Fri adgang til å linke mot mine åpne sider i kampanjen.
• Følge min Endomondo hvor alle data fra turene ligger.
• Forhåpentligvis rapporter om sykkelglede med humoristisk tilsnitt.
• En god kunde

Håper på positiv tilbakemelding.

Sånn ser det ut utenfor jobben i dag. Det er heldigvis god tid til å psyke seg opp til sykle til jobben kampanjen.