Det blir ikke rare blogginnlegget i kveld for nå må jeg rekke å vaske motorsykkelen selv om det er meldt regn i morgen. 

Ja og for deg som ikke tar poenget så er det 1. mai i morgen og da er det jo tradisjon for å kjøre Mjøsa rundt. Det er faktisk spådd snø, men jeg velger å tenke positivt.

Jeg rakk en tur med Oline i dag også, og snudde ved parken igjen. Også ble det en liten stopp på Lilletorget hvor jeg og Ludvig Wiese skuet mot det grå været som kom innover byen.

Jeg og Ludwig i en ellers folketom by

Her er runden:

Dagens låt bare fordi den er veldig fin

Det smakte!

Nå har jeg gledet meg siden fredag til å kunne kassere inn premien for uke 17. 

Noe skjelven i knærne tok jeg heisen ned i fysioavdelingen sånn at vi kunne ha en litt seremoniell overrekkelse. Det har gått et par år siden sist jeg fikk oppleve dette, det kan du lese om her.

Gleden var stor når jeg fikk vite at det ikke var billige giveaways på premiebordet denne gangen. 

Neida nå er det 250,- klingende norske kroner som kan brukes hos Sport 1.

Så nå skal jeg bruke 1. mai til å google over sortimentet til Sport 1 sånn at jeg kan få maks ut av premien min.

Sist jeg vant så ble det feiret med Queen og We Are The Champions. Nå blir det omtrent i samme gate.

Det er søndag og jeg lå lenge, mye lenger enn folk flest syns er akseptabelt. 

Været var sånn grått og trist og den eneste planen var å vaske og gjøre klar motorsykkelen til mjøsrunden som er på tirsdag. Ja også måtte jeg selvfølgelig få til ei treningsøkt.

Motivasjonen var ikke på topp, så timene gikk, men så tok jeg meg sjøl i nakken for å ta en sykkeltur. Da begynte det selvfølgelig å regne så da blir det gåtur isteden.

For å motivere meg selv så tok jeg med sekken med speilreflekskameraet.

Du er vel ikke akkurat naturfotograf når du må sette ring rundt det som er i fokus

Etter å ha kjørt litt rundt så endte jeg opp med å ta turen til Kanthaugen og rusle litt rundt i terrenget. Nå er ikke akkurat hoppbakken noe spesielt å ta bilde av så jeg ruslet litt på forskjellige turstier. Plutselig stod det et rådyr rett foran meg, et nydelig motiv med akkurat så nøytral bakgrunn at det potensielt kunne havne innrammet på veggen.

Men speilreflekskameraet det lå jo i ryggsekken! Jeg heiv opp mobilen for å ta bilde, men knota med tastelåsen sånn at rådyret rakk å stikke. Jeg har et par tre veldig dårlige bilder, det føles nesten som storfisken som forsvant.

Det hjelper ikke å ha med alt mulig av fotoutstyr når det ligger i sekken på ryggen!

Men det er klart at turen trengte jo ikke å bli forgjeves, jeg hadde jo en viss peiling på hvor rådyret tok vegen. Derfor ble kameraet hengt rundt halsen, ligg skjult bak jakka på grunn av regn i lufta.

Fokuset var nå selvfølgelig å liste seg inn på rådyret ved å gå i sirkel til andre enden av skogen. Det er derfor du ser den rare løypa nederst på Endomondokartet.

Med området fullt av folk i treningsmodus så føltes det litt rart å gå og skjule et kamera innenfor jakken mens jeg gikk og myste inn i skogen. Det så veldig suspekt ut!

Det ble ikke noen flere bilder av rådyret, men bonusen er at fokuset på rådyret gjorde at jeg surra rundt i terrenget i en time, ikke en halv en som jeg egentlig hadde planlagt.

Dette er ikke spor etter en småfull russ i terrenget, nei det er mine spor som naturfotograf:

Black Sabbath med Dio som vokalist (ikke Ozzy) fulgte meg i dag, hør på denne nydelige låta:

I dag var jeg oppe litt ekstra tidlig igjen for å dra til Oslo på kurs.

Mens jeg satt på kurset og var dypt inne i faglige betraktninger rundt den nye personvernforordningen så tikket det inn en særdeles hyggelig mail. Det var fra den tidligere omtalte dronninga av sykle-til-jobben-kampanjen her på huset.

JEG HAR VUNNET PREMIE!

Den skal hentes på mandag, nå har du altså enda en grunn til å følge med på bloggen her over helga.

Det er ikke rart om jeg føler meg som en konge i dag!

Etter at jeg var ferdig på kurset så fant jeg ut at jeg kunne ta en halvtimes gåtur for å tilfredstille minstekravet til deltagelse her i aksjonen. Bonus er at jeg med god samvittighet da kunne ta fri på fredagskvelden.

Tilfeldighetene gjorde at jeg tok turen oppom slottet for å få til lang nok omvei til å fylle halvtimen.

Mens jeg gikk der på historisk grunn og grublet på om jeg skulle skrive litt i bloggen om hvor urettferdig det er at Maud har fått en liten bortgjemt statue i forhold til Karl Johan og Kong Haakon VII så dirret det i mobilen.

Jeg glemmer raskt Maud når det kommer mail fra Anne

Det er mail fra Anne, hun kommer ikke inn på bloggen min. Er det noe jeg liker så er det når folk klager over at de ikke kommer inn på bloggen min, så jeg droppa tanken om å skrive noe glupt om kongelige og stressa mot toget for å få rydda opp i blogg innstillingene.

Jeg trodde seriøst at dette var statue av Leif Juster før jeg rundet den sånn at jeg så den fra riktig side. Det er Haakon VII.

I det jeg er på vei inn på Nationaltheateret stasjon så dirrer det i mobilen igjen. Denne gangen er det den nylig tilbakevendte mammaen som har hatt permisjon som sender en hyggelig melding i inboksen.

Kan det være at unge mødre er en bra målgruppe for treningsbloggen min?. Jeg fikk jo hyggelig  tilbakemelding fra en nybakt mamma i permisjon i går også?

Jeg liker oppmerksomhet og jeg liker å vinne premier, ikke rart at jeg føler meg som en konge i dag.

Her er dagens kongelige runde

Jeg er klar over at musikken er litt enspora, men denne passer veldig godt i dag.

I dag våknet jeg kl 5:00 fordi jeg skulle på et tidlig tog til Oslo. Det hadde jeg tenkt å bruke som unnskyldning for å droppe trening i dag.

Men så skjedde det utrolige at jeg har fått melding fra to av dere lesere i dag. Om det er et resultat av den lille fiskinga jeg hadde her på bloggen i går eller om det rett og slett bare er nesegrus beundring vites ikke.

Men jeg skjønner at jeg har et ansvar som blogger, eller influencer om vil.

Uansett så er det dere to som har æren for at jeg tok økta i dag, takk dere vet begge hvem dere er uansett om du jobber i fysioen og er i fødselspermisjon eller om du er dronninga for hele denne aksjonen her på huset.

Ulrik Fredrik har fått en bauta veldig sentralt, men det er ikke så lett å få øye på den likevel.

Turen gikk også i dag til Søndre park hvor jeg snudde. Om du ser opp mot Lillehammer Videregående fra parken så kan du se bautaen av Ulrik Fredrik Lange (1808 - 1878).  Han var rektor, stortingsrepresentant og ordfører i Lillehammer. Og var en bankdirektør i Lillehammer Sparebank.

På vei tilbake måtte vi stoppe på Cirkle K (Jeg hater fortsatt å si Sørkel key). Jeg hadde nemlig lovet Oline en aldri så liten spabehandling.

For deg som ikke kjenner Oline så kan du lese om henne her.

Oline nyter en deilig dusj med avfetting

Her ble det full pakke med avfetting og renspyling. Vet du at det finnes eget program på høytrykkspyleren for motorsykler og tråsykler?

Godt fornøyd med spabehandlingen så føltes det som turen hjem gikk enda lettere enn normalt. Men det kan ha vært musikken som bidro til den taktfaste tråkkinga.

Hvor mange er det som har Metallica på sportsuret sitt?

Sportsuret mitt har vært tema på jobben ved flere anledninger de siste dagene. Til deg som ikke kan forstå vitsen med at Polar appen på mobilen spør meg om hvordan jeg har sovet, så kan jeg bare si at det er hyggelig for alle som bryr seg.

Ellers så har jeg jo musikken min kobla til min Polar M600 og musikk er jeg avhengig av, jeg tror ikke den muligheten finnes på de billige modellene....;)

Her kommer dagens bevis for at jeg fullførte

Og her kommer låta

Under panseret her på bloggen så ligger det en besøksstatistikk. Den statistikken kan enten slå veldig positivt ut, eller veldig negativt. 2018 bloggen min har slått veldig negativt ut. Praktisk talt ingen leser. Jeg innrømmer å ha tenkt litt på det, men jeg skal da ikke plage folk til å lese.

Men, så fikk jeg høre i dag at personverninnstillingene var dradd til her så det var jo nesten ingen som hadde tillatelse til å se noe av det jeg hadde skrevet. Så etter å ha åpnet døren på vid gap for alle så øyner jeg et lite håp om at selvbildet kan få en liten opptur igjen.

Her er dagens tur.

Moksa er ikke spesielt stor enda

Jeg begynner å bli litt lei av å sykle og gå de samme stedene så i dag gikk turen til Tretten for å besøke Moksa kunstpark igjen. Jeg har vært her før og jeg var helt sikker på at jeg hadde skrevet om stedet i bloggen tidligere, men nå har jeg faktisk såpass mange innlegg at jeg ikke klart å finne tilbake til det. Så her kommer da evt. en liten reprise.

Visste du at Tretten har sin egen triumfbue?

I parken kan du se litt forskejllige kunstinnstallasjoner og du kan slå deg ned på en av benkene. Jeg vet ikke hvor mye dette området blir brukt, men her er det potensiale.

Du kan se et gammelt kvernhus med beskrivelse av hvordan det fungerer. Og litt lenger opp er det laget en fin bro over Moksa.

Gammelt kvernhus hvor den yngre garde kan lære om hvordan et vanndrevet kvernhus fungerte.

Vannrenna til kvernhuset er lang og imponerende!

Motivasjonen var ikke all verden i dag og jeg kom ikke til kunstparken for å leke kulturell. Den egentlige grunnen var for å se om den gamle veteranbilen jeg så sist, fortsatt sto i det gamle e-verks bygget.

Den gamle ærverdige e-verks bygningen

Øyer kommune ønsker å bruke bygget til kulturarbeid. Som gammelt bensinhode med hjerte for gamle kjøretøy gledet det meg å se at her sto det et par amerikanske biler inne. Gamle biler er jo både kunstverk og kultur.

Her ser du ikke bare en sykle til jobben deltager, her ser du også en pickup med stepside plan på. 

Etter å ha gått runden ved Moksa kunstverksted så tenke jeg at jeg hadde klart å slite turen til å bli en halvtime lang. Men når jeg var omtrent tilbake ved bilen så var det noen minutter igjen. 

Da ble løsningen å gå en ekstra runde i retning stavsplassen. For hesteinsteresserte er dette et eldorado. Jeg har mer sans for jernhester og fant en gammel Fordson Dexta som bare sto der og oste av sjarm.

Du hører nesten hvordan denne Dextaen forteller sin livshistorie!

Etter å ha hilst på den gamle traktoren hadde jeg nok en gang klart å bli litt klam på ryggen og å ha brukt en halvtime for å hanke inn det poenget her.

Dagens tørre fakta, her er det forresten en del stigning..

Dagens beste låt på øret var nok denne

Ny dag og nye muligheter. Invitasjon fra MC klubben om å være med på tur ble droppet til fordel for en sykkeltur til byen. 

Lillehammer kommune setter pris på syklister

Jeg syklet til Søndre park og snudde nesen hjem igjen da jeg skjønte at turen totalt kom til å ta en times tid. Det betyr nemlig bra uttelling med poeng her i kampanjen.

Branntomta i Storgata er skjult bak et flott segl.

Jeg stoppet ved branntomta ved Lilletorget for å knipse et bilde av det fine seglet som skjuler elendigheten. Jeg har tidligere skrevet om Farver Skar her på bloggen. Han hadde Lillehammers første bil. Jeg synes det er flott at de har valgt et motiv av ham på det store seglet.

Originalbildet kan du se her

Skybrudd

Når jeg nærmet med Shell på Nordre Ål så om det er aldri så lite skybrudd. Endomondoen fikk et kvarters pause til regnet gav seg.

Utfordrende bekk

Etter sykkelturen var jeg godt fornøyd med egen innsats og kjørte en tur til en kompis som hjelper meg med noen motorsykkeldeler. I det jeg kom hjem så var det flom på gang over hele gårdsplassen så da var det bare å ta på seg støvlene og ta ei økt med å rydde bekken.

E-verket har drevet skogrydding og de har ikke tatt hensyn til at det skal renne vann i bekken, neida de har fylt bekken med stokker og kvister. 

Noe forbannet tikket jeg inn en halvtimes jobb med det styret, og kan tilfreds se at gårdsplassen tørket opp igjen.

Dagens tur rapportert fra Endomondo

Og her er dagens gladlåt som fulgte meg på sykkelturen.

Jeg loggførte ikke noe trening i går siden jeg ikke satte av noen tid til trening. Men dette nye fantastiske apparatet som jeg har på venstre hånd rapporterte faktisk at jeg hadde høy aktivitet.

Restitusjonsstatusen nådde faktisk "belastet".

Denne imponerende aktiviteten er ikke loggført her, bare så det er sagt!

I dag var det sånt utrivelig vær som nesten kunne vært unnskyldning for å droppe trening. Men jeg fikk da plottet inn en halvtime i kveld også.

Turen gikk langs standpromenaden fra Korgen og sørover forbi fugletårnet.

Det finnes ikke dårlig vær osv...

Det var nesten en Black Sabbath'sk stemning ved Mosodden i dag. Det hadde vært gøy å ha med speilrefleks kameraet, det er vanskelig å fange sånne inntrykk på bilder. Her er et forøk fra mobilen.

Jeg synes dette bildet oser av låta Black Sabbath med Black Sabbath, men det sier kanskje mer om meg enn om bildet.

Jeg var innom fugletårnet på turen, det kunne være fristende å lage noen billige poenger av det tårnet, men jeg skal la det ligge. Det er et staselig bygg og jeg liker elva så jeg tar gjerne turen for å meditere litt en gang. Fugler har jeg ikke greie på.

Her kommer dagens tørre fakta:

Og her kommer dagen låt:

Denne uka har jeg googlet og stått i verre for å finne motivasjon for å drive med sykletiljobben kampanjen. Som jeg har vært inne på tidligere i bloggen så er jo selvfølgelig løsningen å kjøpe dingser. 

Tidligere har jeg gjort et stort nummer ut av at du kan kjøpe dingsene på Biltema og ikke nødvendigvis gå for "top of the line" løsningen.

Nå har jeg driti på draget.

Etter å ha sett litt på sportsklokker til en billig penge, analysert forskjeller og funksjonalitet så fant jeg ut at jeg måtte kjøpe meg en Polar M600. Ikke en M400 eller M430, nei en vaskeekte M600.

Du må gjerne google veiledende pris på denne dingsen.

Det er rart det der når du begynner å google og lese deg opp på ting så justerer prisen oppover sånn helt uten at du merker det. Sånn er det hver gang jeg drømmer om en bil eller motorsykkel på finn.no og sånn var det når jeg skulle lære meg litt om sportsklokker.

Når jeg hadde bestemt meg for riktig type så viste det seg at ingen hadde denne på Lillehammer, og istedenfor å bestille på nett så kjørte jeg ens ærend til Power Hunndalen og kjøpte klokka.

Nå er det litt med blandede følelser jeg bruker denne klokka. Det er jo vanvittig gøy med dingser, men så sender det jo ut sånne signaler som jeg ikke vi bli forbundet med.

Når det er sagt så vil jeg følge med på kollegene om jeg kanskje kan få et og annet megetsigende blikk som sier "Å jasså han har kjøpt en M600 ja, den er ikke akkurat tatt fra nederste hylle".

Lørdag kveld, nesten ved midnatt og jeg skal snart la denne datamaskinen registrere mitt søvnmønster.

Nå har jeg betalt for premium utgaven av Endomondo, det måtte jeg nemlig for å få aktivert pulsmålerdelen av Endomondo. Den henter data fra min Polar dings.

Polar dingsen synkroniserer data via mobilen til min konto på Polar Flow, og her kan jeg lese av hva som til enhver tid er status med puls, søvn og om jeg er aktiv nok. Jeg har bare sett litt av mulighetene med wearables som det kalles. Dingser du drar med deg som er koblet til internett og som skal utgi seg for å være smarte.

Nettsiden "Polar Flow" viser at jeg hadde en lat start på lørdagen, men så  tok det seg litt opp.

Jeg vet ikke hvor smart det er av meg å dele disse dataene med aktører verden rundt. Kanskje sitter det en kineser og hacker sidene og flirer av den håpløse kroppen min. Eller hva om forsikringsselskapet plutselig skulle få ta del i hvor dårlig det egentlig står til med denne skrotten?

Men søvnmålingen den scorer jeg bra på, jeg sover godt, jeg har veldig god søvnkvalitet. 

Det er godt å være god på noe.

Sykkelturen i går kjennes godt i kroppen i dag. Jeg har rett og slett vondt over alt. 

Normalt ville jeg droppet treningen i dag siden det er lørdag, men så har sykle-til-jobben folka startet med sånne merker. Og merker liker jeg å få, så da tar jeg med meg alle vondtene mine og tar ei økt i dag også.

Her har jeg altså fått merke for å være aktiv 3 av sju dager!

For å klare premien ble det en aldri så liten gåtur, og den var ikke lystbetont. Også har jeg skjønt at jeg bare må droppe å bruke det nye headsettet for jeg blir da så forferdelig varm på ørene!

Hvis du ser nøye på bildet så ser ganske heftig vannføring i stikkrenna.

Her er de tørre fakta om dagens workout:

Og her er dagens gladlåt:

Det er fredag og jeg lar meg inspirere av de medaljene som jeg kan gjøre meg fortjent til her inne. Normalt er jo fredagen hellig, dvs fysiske utskeielser burde være utelukket. Men så sikter jeg litt mot å få flere medaljer å skryte av her inne så jeg tok litt tak.

Jeg gjorde klar Oline (sykkelen) med 3 bar vårlig luft i slangene, bak kan du se hennes mer aggressive halvbror som har gjort tjeneste hos som Italiensk Polizia.

Så bar det løs på årets første Vingnesrunde. Jeg synes vel egentlig ikke at formen var helt gal med tanke på at jeg absolutt ikke har beveget legemet mer enn nødvendig siden fjoråret aksjon.

Det ligger mye snø langs ruta fortsatt- Jeg har tatt såpass mange bilder fra kjente og kjære steder som Kaleb Hindars Plass, Rundtomodden og Svartevja tidligerre så nå tråkka jeg på isteden.

Men når jeg kom til Vingnesbrua fikk jeg tatt i skue et nytt verk som jeg bare har sett i avisa.

Årets første Kjellfie!

At Lillehammer kommune har svidd av 600.000,- kroner på å male gulvtepper på Vingnesbrua er så dumt at jeg ikke kommer til å nevne det igjen.

Men utsikten er fortsatt fin.....og gratis.

20. april, fortsatt småkjølig og is på mjøsa. 

Jeg liker å bruk Endomondo. Når jeg sammenlignet dagens tur med tilsvarende tur i april i fjor så brukte jeg faktisk 20 minutter lengre i dag. Det kan ikke være noe annet enn dårlig form som gjør det for været og innsatsen var upåklagelig i dag.

Her kommer de tørre fakta:

Og her er gladlåta jeg hørte aller mest på i dag.

Fjorårets sykle til jobben aksjon hadde jeg egentlig tenkt skulle bli min siste. 

Men stor i kjeften som jeg var så gikk jeg jo høyt ut og fikk sponsa sykkel, men fulgte jeg opp? Nei jeg gjorde ikke det. Hver gang jeg har forsøkt å fortelle om den dårlige våren og hvor utrivelig det var å komme seg ut å trene så hører jeg jo sjøl at det høres ut som en dårlig unnskyldning. 

Når det er sagt så slapp jeg ganske lett unna ubehagelige bemerkninger. Nok om det. Nytt år, nye muligheter. 

For å få fram sykkelen ved navn Oline så må jeg forsere en halvmeter snø og det gadd jeg ikke i dag så det ble en gåtur.

Jeg har oppgradert headsettet siden i fjor, ble varm på ørene.

Som vanlig trekkes jeg mot elva, så i dag tok jeg bilen til  Tingberg i Øyer og gikk strandpromenaden nordover. Jeg fant ut at det tok nøyaktig et kvarter å gå fra rundkjøringa ved Tingberg og til den første benken langs promenaden. Det er jo akkurat passe langt til å få til et poeng her i  konkurransen.

Hun der borte i gult treningstøy fikk gleden av å passere meg mens jeg sang på "Black Crow On A Toombstone" med Satyricon. Jeg lærer aldri å passe kjeften min.

Jeg har kjøpt med nytt headsett som jeg brukte på turen i dag. Det fine med de er at de fungerer som ørevarmere. Det som var litt snålt var hvordan jeg stenge ute verden enda mer enn med de gamle.

Det var skikkelig så jeg skvatt til når en gulkledd dame passerte meg i fullt driv. Det var jo ikke meningen at noen skulle nå meg igjen, og enda mindre at noen skulle høre meg synge!

Her er bru-karene etter den gamle Tingbergbrua, trykk her for å se hvordan den så ut

Det begynner å bli bli mye vann i bekker og stikkrennener, det skal bli spennende å følge med på årets flom. Om et par uker går det ikke an å gå hele strandpromenaden fra Tingberg til Skarsmoen.

Nå skal jeg gjøre meg litt kjent med årets sykle til jobben aksjon. Det skal visst vanke noen premier her inne, også har vi de lagene jeg må få oversikt over. Jeg vet ikke hvor sunt dette gruppepresset er, men pytt pytt.

Det var dagens blogginnlegg, jeg er ganske fornøyd med meg sjøl tross alt.

Her er dagens godleik: