Late lørdagsmorgener er noe av det beste jeg vet. Når øynene sakte åpnes og du kjenner den kjølige lufta på soverommet, og du VET at det er lørdag, som betyr at du kan gjøre akkurat hva du vil. Det blafrer i en gardin som med ett slipper inn en liten stripe med dagslys som leker seg over gulvplankene.
Samboeren min er en morgenfugl og våkner alltid tidligere enn meg. Han pleier å pusle rundt i huset til jeg våkner. Ofte betyr det at jeg våkner til nyvasket bad, tømt oppvaskmaskin, og er jeg riktig heldig: helgefrokost. I det jeg går ned trappa hører jeg lyden av kaffetrakteren som putrer.
Lørdagstrening
I det jeg sniker beina ned i et par saueskinnstøfler og subber bort til kjøkkenbordet, begynner tankene å vandre. Lørdag betyr at kroppen er uthvilt, og at man har tid til et skikkelig måltid før økta. Det betyr også at ukas mest tekniske økt bør legges til denne dagen. Selv om NM er over og jeg er storfornøyd med resultatene er jeg i tankene allerede på neste stevne og målsetning.
Bli var dine sterke og svake sider
Benken min er altfor svak. Noe er genetisk, et par milelangearmer blant annet, men jeg kan ikke klage, for i markløft er lange armer alfa omega. "Latsen" min er også uforholdsmessig svak på tross av mengder med trening. Oppspennet i benken kommer seg, men jeg klarer fortsatt ikke å få ordentlig kontakt med øvre rygg under selve løftet. En kjent stemme bryter tankegangen min, «mer kaffe kjære?» Jeg ser opp i det trygge kjente ansiktet til samboeren min, «ja takk, gjerne» «Er du på trening alt?» spør han smilende. «Jeg er vist det» må jeg motvillig innrømme.
Altoppslukende hobby
I det jeg svinger ut av gårdsplassen og grusen knatrer under dekka tar jeg meg selv i å tenke på hvor heldig jeg er som har en mann som skjønner hvor viktig treninga er for meg. Jeg vinker til han i det jeg slipper opp clutchen og bilen smyger seg framover. Gjennom bilvinduet ser jeg at han har både termos og fiskestang klar. Takk og lov for at han har sin egen altoppslukende hobby.
]]>
Er du en disiplinert ensom ulv eller en sosial flokkorientert antilope?
Etter å ha lest gjennom avsnittene ovenfor sitter du sikkert igjen med et inntrykk av hvem du er. Det ene er ikke noe bedre enn det andre. Det er bare to forskjellige ting. Ulv eller antilope. Aleine eller sammen med noen. Det å ha kjennskap til hva man trives med vil kunne gjøre treninga mye mer lystbetont. Du gidder vel ikke tyne deg gjennom en fotballtrening når du egentlig ikke kan fordra å ha folk tett oppå deg, og egentlig bare vil rive hodet av lagkameratene dine? I motsatt fall vil du vel heller ikke løpe alene i ensomheten i skogen, skvette for hver minste lyd, og bare lengte himmat tel folk? Riv deg ut av gråsona og tør å være den du er, det være seg ulv, eller antilope! Godt treningsvalg :)