Vindens Veger

Vindens Veger

Postet av Christine Meisterlin den 20. Apr 2017

Man må jo prøve å ha en allitterasjon i overskrifta si. Jeg som norsklærer elsker jo slikt. Merkelig, det der, hvordan krittet og white board-tusjen bare trenger seg inn i en gjennom åra, og til slutt er jeg sjøl en sånn rar lærer, som ler av spøker som er så interne at jeg knapt skjønner dem sjøl.

Vel, uansett, dette skal strengt tatt være en treningsblogg, så jeg bør prøve å holde meg til den røde tråden. I går da jeg våkna, hadde jeg est ut enda et kilo, og det kjentes ikke særlig oppkvikkende. Når man da også plusser på hvordan det sludda horisontalt fra sørvest med tornado i kasta, OG at det er godt vær sørpå, ja, da kunne jeg likså gjerne bare prøve bunaden for å få det bekrefta at den ikke passa. Og det gjorde den ikke. Jeg fikk den på, altså, men som konfirmantens mor er det noe aparte å stå rett opp og ned og holde pusten gjennom hele seansen. Nå er det ikke konfirmasjon før sjuende mai, og når man tenker hvor raskt kilo kommer på, bør det være mulig å reversere denne fortykningprosessen på forholdsvis kort tid også. Jada, jeg vet at det ikke er sånn det fungerer, jeg HAR tross alt veid 150 kg, og gått ned til 68, så jeg vet at det ikke er gjort på stort kortere tid enn det tok å bygge Rom, men jeg vet også at når det er snakk om fem kilo, så kan det la seg gjøre (hint: beina ser ut som vepsetaljer - en vepsetalje er da "midja" til vepsen, ser du det for deg?).

Ok, jeg skal tilbake til treningssporet; etter å ha rydda i huset (vi har vasking på torsdager, og jeg sier at hun ikke kommer for å vaske brunsausen av kjøkkenbenken, derfor trenger vi en times ryddetid), OG rydda i Pokémonsamlinga mi (dette er alvorlige saker, folkens, og jeg hadde gått flere kilometer tidligere på dagen for å fange), så kom jeg meg faktisk ut. Innhylla i flere lag av både Kari Traa og Vegard Ul(l)vang, med buff både over og under, gult regntrekk på sykkelhjelmen, regntrekk på vintersykkelskoa og varmesålene satt på maks, brøyt jeg meg ut i det før omtalte været. Det som ikke er så innbydende. For å ikke legge meg i den hardeste medvinden, for da er det lett å tilslutt blåse ut fra kaia på Andenes, ei strekning på ca 100km, noe som går fort i syklonværet i Vesterålen, sykla jeg innover i Sigerfjorden. Vakkert er det der, men vegstandarden er vel strengt tatt nærmere en skogssti enn asfaltert veg. Man kan trygt si den ikke har vært prioritert i økonomiplanen i Sortland kommune, men med min nye MBT var det langt fra avskrekkende. Faktisk direkte gøy. Dessuten går den vegen mot sørøst, og når vinden kommer fra sørvest, så betyr det motvind inn og medvind heim. Jeg fikk i alle høve motvind i støytene innover. Du vet det er motvind når du må sette sykkelen i det letteste giret og tråkke som en tulling i nedoverbakkene. Heldigvis har jeg klikkpedaler, så jeg blåste ikke av sykkelen...

Innerst i Sigerfjorden er det en Pokégym. Den var blå, med en Tyranitar på toppen. For å si det slik; nå er den rød. Jeg savna ikke sykkelstøtta mens jeg kjempa i gymmen, jeg kunne bare legge sykkelen opp mot vinden, så sto den av seg sjøl. I tillegg var jeg heldig og vinden hadde ikke snudd, og derfor fikk jeg medvind heimover. Hui!

Vel hjemme strøyk jeg sengeklærne mens Barcelona "tapte" for Juventus på heimebane. Det er vel for mye forlangt å både få medvind heim og at Barca går videre i CL.


Og med dette tuner jeg ut treningsbloggen for onsdag...




Kommentarer

0 Kommentar

Logg inn for å skrive en kommentar.

Powered by: Bloc