18 dager igjen - Hvis Tårnpetter hadde lappen

18 dager igjen - Hvis Tårnpetter hadde lappen

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 30. Mai 2016

Jeg var tenkt på å ta Vingnesrunden i dag, men isteden syklet jeg tur/retur parken. På vei tilbake stoppet jeg ved statuen av Tårnpetter.

Tårnpetter

Tårnpetter eller Petter Syversen ble født på Biristrand i 20. august 1845 og døde 25. mai 1928. Han var takreparatør, smed og blikkenslager, men var mest kjent for halsbrekkende klatreøvelser i kirketårn. Han gikk i fillete klær og klatret alltid barbeint og uten tau

I Tårnpetters tid var Lillehammer sykkelby uten å vite det selv. Det er vel naturlig å tro at det var en og annen hest og kjerre som kunne føre til trafikale utfordringer, men eller så var det sykkelen som preget trafikkbildet.

Det året Tårnpetter fylte 59 år anskaffet farger Skar i Elvegata seg Lillehammers første bil. Jeg tror ikke Tårnpetter likte biler eller hadde lyst på lappen, men jeg er sikker på at om han hadde en bil så ville han kjørt på butikken for å handle. Og siden Lillehammer var sykkelby så ville det være enkelt å parkere ved butikkdøra.

Lillehammer i kveld ca. klokka 18:30, ser du noen gående eller syklister?

57 år etter Tårnpetters død tok jeg førerkortet. Hovedmålet med førerkortet sånn bortsett fra å råne en og annen runde var å få et transportmiddel sånn at jeg kunne kjøre nærmest mulig butikken slik at jeg skulle slippe å gå eller å sykle. Av og til er det til og med praktiske årsaker til å kunne parkere så nærme butikken som mulig og ikke bare latskap.

I 2009 fant Lillehammer ut at de skulle bli offisiell sykkelby. Alle som har vært i Lillehammer vet hvor bratt og ugrei byen vår er. Vi har underholdning hver vinter når bussene seiler på tvers nedover sidegatene her. Jeg kunne tipset kommunen om flotte sykkeltraseer rundt byen og i forskjellige fjellområder i alle himmelretninger, men nei vi skal ha flest mulig syklister inn i sentrum. Ja også skal vi lage mest mulig trøbbel for alle andre.

Det gjør jo noe med selvfølelsen for oss syklister å se sånne skilt.

Omtrent samtidig som Lillehammer Kommune blir sykkelby jobber gjengen i Lillehammer handelstand ivrig for å hindre handelslekkasje til Strandtorget og nabobyene. Jeg tror ikke Tårnpetter hadde likt seg i i 2016 utgaven av Lillehammer med enveiskjørte gater og sykkeltrasèer, men jeg tror han hadde kunnet fortelle oss hvordan vi kunne fått til mer handel og liv og røre. Du får jo ikke flere folk i byen ved å gjøre den mer utilgjengelig.

Nymosvingen; de som sykler oppover kan få vingle i nesten hele veibanen, de som kjører nedover får holde seg til den smale sti.

Hvis jeg skulle hjelpe Tårnpetter med lappen så ville jeg måtte lære ham forskjellen på tagging og merking av sykkelstier for her er det mye rart.

I Nymosvingen kan biler kjøre, men vegen er merket for syklister begge veger. Når du sykler opp over så skal du holde høyre side, dette er angitt med en dobbel pil. Når du sykler nedover så skal du holde deg innenfor en stiplet linje og retningen er angitt med en lang pil. Jeg vet ikke hvilke straffereaksjoner du vil få hvis du krysser den stiplede linja.

På vei mot Fåberg igjen, dette er lett å forstå!

På vei tilbake mot Fåberg sykler jeg alltid på sykkel og gangbanen. Jeg liker å gå foran med et godt eksempel siden så mange av mine medsyklister roter seg ut i vegbanen. Merkingen her er så enkel at et barn skjønner det. Riktignok lurer jeg på hvorfor det er gul skillelinje, men jeg er bare takknemlig for at den ikke er heltrukken.

Ups, dette blir risikabelt!

I det jeg nærmer meg høyskolen slutter merkingen på sykkelstien og jeg er med ett helt og holdent overlatt til min egen vurderingsevne. Det er bare et lite blått skilt som viser at jeg nå må dele veien med gående og det har jeg ikke noe lyst til. Kanskje jeg skal sykle i veien for bilistene bare på trass?

Vet du hva dette skiltet betyr uten å google?

Jeg stopper for å gruble litt over hva et hvitt skilt med to syklister på kollisjonskurs kan bety? Kan det være en advarsel om at den gule skillelinja er slutt sånn at det er fare for at mange syklister krasjer?

Mellom høyskolen og Fåberg kan du se minneplaten på bergveggen.

Nesten hjemme er det på tide å stoppe ved minnesmerket for trefningene ved Balberg. Det er viktig å kjenne sin historie. Jeg og Tårnpetter har iallefall det til felles at vi aldri opplevde krigen, ja også jobbet han som meg i sykkelbyen.

I morgen er det egentlig tirsdagstur med Gausdal MC, jeg lurer på om jeg skal være med der istedenfor å skulke enda en gang.


Dagens gladlåt kommer her





Endomondoen er med meg, jeg liker å ha et bevis på at jeg gidder dette her.





Kommentarer

0 Kommentar

Logg inn for å skrive en kommentar.

Powered by: Bloc