Dag 59 - Jeg fullførte!

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 17. Jun 2018

I dag er siste dag i årets sykle til jobben kampanje. Jeg er forferdelig støl etter gårsdagens tur på Ringebufjellet og gruer meg litt til å bevege meg ute blant folk.

Statistikken viser at jeg er den dårligste på laget mitt, jeg er bortimot nederst på lista av deltagerne på jobben. MEN jeg er over gjennomsnittet både i kommunen, fylket og landet og det holder for meg.

Jeg er egentlig ganske stolt av min egen innsats!


Dette er tredje året jeg deltar i kampanjen og jeg sliter fortsatt med å motivere meg selv til trening. Bra vær er en suksessfaktor og det er årsaken til at kampanjen ble en stor fiasko i fjor, men også at den ble en suksess i år. Det har virkelig vært en fin vår for uteaktiviteter.

Sykle til jobben har skaffet meg en gratis sykkel fra Biltema. Lue, drikkeflaske og gavekort fra trekningene på jobben. Også er det en teoretisk mulighet for at jeg har skaffet meg litt bedre form, men akkurat det er jeg litt i tvil om.

Mest av alt har jeg bevist overfor meg selv at jeg er en sta jævel som klarer å gjennomføre på tross av manglende motivasjon.

Her kommer noen bilder fra årets innsats

Vingnesbrua med maling til flere hundre tusen kroner.

Mosodden i litt småkjølig vær

Det kongelige slott

Jeg vant gavekort på 250,- som ble brukt til å kjøpe fiskestang

Hunderfossen med alle sluser åpne

Polar M600 sportsur med Metallica!


Om det vil bli noen deltagelse i neste års kampanje vil tiden vise. Akkurat nå har jeg så vondt i bena etter fjellturen i går at det overskygger alt annet.


Men kjære sykkelvenner til vi sees igjen: RIDE ON!




Jeg gjorde så godt jeg kunne

Postet av Kjell Gunnar Årnes den 17. Jun 2016


Lykkelig gjennomsnittsmann

Mine kolleger er over gjennomsnittet spreke. Jeg kom nesten aller sist på lista på jobben, men trøster meg med at jeg kom omtrent midt på lista på landsbasis.

Det betyr vel antagelig at jeg er en gjennomsnittlig mann, med gjennomsnittlig lite interesse for trening. Jeg har en gjennomsnittlig bra (eller dårlig?) sykkel, og jeg håper at jeg er i gjennomsnittlig bra form, eller i alle fall like under gjennomsnittet.

Utstyr

Jeg liker dingser. Nå skjønner jeg at jeg burde hatt et høyere budsjett på dingser som ligner på speedometer, men som heter noe mer fancy. Kanskje det ikke alltid er utstyrshysteri når gubber på min alder velger fra øverste hylle i sportsforretningen?

Når det kommer til valg av sykkel så mener jeg fortsatt en gammel litt sliten DBS holder mål, i alle fall om du sykler alene og slipper det konkurranseelementet som ingen vil innrømme ligger der når to eller flere sykler sammen.


Naturopplevelser

Dersom denne konkurransen gikk på naturopplevelser så tror jeg at jeg ville komme langt opp på lista. Du trenger ikke å vase og gå i timesvis på toppturer for å få naturopplevelser.

Noen av de fineste øyeblikkene har jeg hatt kun få minutter fra hjemme. Du må bare ha tid til å sette pris på de små perlene i ditt eget nærområde. Og det gjelder spesielt hvis du sitter på et sykkelsete.

Samhold

Nå er det sykling som har vært greia mi. Jeg har tilgode å føle på noe slags samhold eller sosialt blant mine medsyklister. En annen ting er at de gruppene som sykler sammen ikke ser ut til å ha det morsomt i det hele tatt. Når det er sagt så er det jo ingen som har påstått at sykling er morsomt heller.

Det rare er at når jeg møter en del av disse landeveiens ryttere med min motorsykkel med sidevogn, DA smiler de. Og jeg tror det er et ekte smil, ikke et hånlatter flir.

På jobben er det heldigvis et bra samhold. Jeg møter mine lagkamerater hver dag uten å måtte slå blikket ned til tross for at jeg er den desidert dårligste på laget. Det vitner om raushet fra mine kolleger og lagkamerater.

Musikk

Jeg tror det hadde gått trått å sykle uten musikk på øret. Antagelig får jeg adrenalin av musikk.

Det er bare èn gang jeg gikk lei av musikken og da må jeg ha vært sliten. Det var den ene dagen jeg klarte å oppnå 3 poeng. Og den dagen satt ikke smilet løst på denne karen heller, i alle fall ikke mot slutten av turen.


Endomondo

Jeg liker som sagt dingser og på mobildingsen min har jeg Endomondo.

Endomondo motiverer fordi det er et konkret bevis for at turen er gjort, også er det gøy å se på de tørre dataene fra turen. Det som er litt skummelt er at disse dataene også viser at den treninga jeg skryter av å ha gjort ikke har vist nevneverdig fremgang.

Men uansett så er det et bevis for at jeg faktisk utførte økta både for min egen del og for andres.



Bloggen

De fleste har vel en “bucketlist”? Altså ting du må gjøre før du dør.

Nå har aldri det å ha en treningsblogg stått på min bucketlist, men jeg synes at det er ekstra stas å kunne si at JEG har hatt det. Jeg har til og med hatt lesere!

Fra i dag legger jeg ned denne bloggen, men den vil vel kanskje bli liggende i tilfelle det er en og annen sofagris som har lyst til å lese om en likesinnet som gjorde så godt han kunne.


Takk

Til slutt vil jeg takke laget mitt, og spesielt Inger som tvangsinnmeldte meg i et lag. Men først og fremst vil jeg takke meg sjøl, uten meg selv ville ikke dette vært mulig.

Beskjedenhet ligger ikke for meg. Jeg avslutter derfor med en stor salutt til meg sjøl fordi jeg syns at jeg av og til rocker!

TAKK FOR MEG!