I dag innser jeg at tidsklemma ikke bare er et moteord. Men istedenfor å komme med dårlige unnskyldninger om hvor vanskelig det er å få trent så har jeg tatt en beslutning. Jeg forlenger "sykle til jobben" aksjonen for min egen del. På ubestemt tid. Kanskje den aldri tar slutt.

Jeg forlenger bloggen også, den kommer til å leve til folka bak kampanjen tar den ned.

Hunderfossen med alle luker oppe.

I år som i fjor tok jeg en tur til Hundefossen. I det jeg var på tur til å gå ned til fluefiskesona så kom jeg på at jeg hadde sett spor av beveraktivitet for noen år siden på solsiden så der måtte jeg sjekke.

Lite tydet på at beveren hadde gjort noe større skade enn siden sist.

Det var enkelt å finne tilbake til trærne som beverne hadde gnagd på, og ved første øyekast så så det ut som om beverne hadde forlatt åstedet.

Gamle gulnede sår.

Men på vei tilbake lå det et digert tre med ferske spor av ivrige tenner.

Dette må være gjort nylig.

Dette er like ved sykkel og gangbanen og bare få meter fra E6. Med andre ord så ligger ikke naturopplevelsene langt unna.

Ta gjerne turen og se selv like ved undergangen på solsiden av Hunderfossen.

Etter turen var det tid for hagearbeid, en dyd av nødvendighet.

I kveld skal jeg pakke og gjøre klar motorsykkelen til treff i helga. Jeg ser at denne våren ligner på fjorårets vår da vi var på Moto Guzzitreff.

Siden jeg fra nå lar bloggen leve på ubestemt tid så må det feires med en sang av en medblogger.

Dette er veldig pinlig, men nå har ting sklidd ut med treninga. Jeg skylder på været for dette er virkelig ikke en vår som ligner på en vår. Den har lignet på vinter. Men nå ser det ut som om været slår om sånn at det kan bli sommer.

I dag tok jeg en rundtur mellom byens gamle ærverdige piper.

En relativt nyrestaurert staselig pipe i Elvegata.

Nesten alt hadde mer stil før i tida. Og når jeg tenker etter så liker jeg aller best gamle ting som det lukter av. Det kan være gamle mopeder, motorsykler eller piper. Ja faktisk så kan det være mer spennende å slå av en prat med en litt illeluktende by(gde)original istedenfor en japp med gele i håret også.

Piggtråd rundt området og med en staselig pipe. Lillehammer Uldvarefabrikk holder forretningsideene hemmelige.

Lillehammer Uldvarefabrikk ligger veldig sentralt, men allikevel litt anonymt til. Dette er en av de gamle ærverdige bedriftene i byen og den er fortsatt i full drift.

Gatene rundt gir litt sånn arbeiderklasse inntrykk, Olsenbanden kunne like gjerne vært spilt inn her i området.

Lillehammer Meieri

Litt lenger nord i byen finner vi Lillehammer Meieri. Jeg vet ikke hva slags utstyr som henger på den gamle pipa. Det er kanskje noen radiosendere eller noe?

Jeg vet ikke helt om jeg liker den kombinasjonen av nytt og gammelt, men gleder meg likevel over at pipa står.

I disse lokalene har det vært laget mye pultost.

Lillehammerpultosten er viden kjent og den skulle være i plastpose ikke i fancy bøttelignende emballasje. Den ble laget på Lillehammer Meieri & Ysteri.

Nå er det nye krefter i sving i det gamle ysteriet, men heldigvis lever navnet videre.

Eidsiva Bioenergi. Nesten luktfri pipe uten personlighet.

Jeg vet om ei pipe til ved Strandtorget som kartongen akkurat rakk å sette i drift før konkursen men det er av stål og stålpiper liker jeg ikke. Sånn som den Eidsiva Bioenergi har på sitt anlegg i Industrigata.

Nei da er det bedre med de gamle murte pipene står som nesten står og viser fingeren til den nye tida.

Hvis du har sansen for gamle piper som lukter så kan du Google "Pipelarsen" og du vil kunne lese om en av Lillehammers store personligheter.

Kjøper meg samvittighet.

Som sagt så har det vært dårlig vær den siste tida. Men nå kommer sommeren. Jeg er litt lei av å ha Smerudgrinda som utgangspunkt for alle sykkelturene. Derfor har jeg kjøpt meg sykkelholder til bil på Biltema. Den kostet 349,- og er et røverkjøp! Da har jeg iallefall gitt litt tilbake til mine venner i Biltema.

Nå får pipa en annen lyd, i morgen skal jeg og Oline på hjul igjen. Følg med.

Jeg fant ingen passende låt om chimney eller pipe, så derfor utgår dagens Youtube snutt.

Men her er beviset på at jeg gjorde runden.

"Der Mjøsa ligg blank og tek Lågen imot

som isgrøn har brøytt seg or bergheim og grjot

og helsing frå høgfjellet dalalangs sender,

der skin det i Fåberg, med gardar og grender

i kransar av skog ved dei smilande strender. "

(første vers av Fåbergsangen)

I dag var det skikkelig kaldt og uggent igjen med nordavind fra alle kanter. Å ta sykkelen var egentlig aldri noe alternativ. Å sykle i kulda er for det første kaldt, for det andre så går det så forferdelig tregt med motvind.

Jeg tok heller en rusletur til Sundgaarden som ligger et kvarters tid fra hjemme.

Hvis du parkerer ved Fakkelgården så kan du følge pilegrimsleden til Sundgaarden

Sundgaarden er første gang nevnt i 1480 i historiebøkene, men er antagelig eldre.

I 1809 bodde det 9 mennesker på Sundgaarden. De hadde 3 hester og 12 kuer og husmannsplassen Åsstuggua ved Gropmarka. I husmannskontrakta stod det at det skulle serveres fisk maks 4 ganger i uka.

Et flott tun som bokstavelig talt snart skal slå ut i blomst

Lågendeltaet bydde og byr fortsatt på mye fisk som lågåsild, harr, sik og ørret. Fiske var derfor minst like viktig som jordbruk på Sundgaarden.

Trafikken over til Gausdal gikk over elva fra Sundgaarden med åfløy eller ferge helt til 1838 da Brunlaug bru ble ferdig.

Her kan du se en mælkrakk. En gammel fiskemetode for å fange lågåsild.

Fiske med mælkrakk er en nesten glemt tradisjon. Helt nede ved elva kan du se en mælkrakk som ligger under et langt tak.

Det er Helge Grønlien sammen med elever og lærere ved Smestad Ungdomsskole som skal ha æren for å ta vare på og vedlikeholde Sundgaarden i dag. Det finnes et hav av forskjellige planter som spirer og gror.

Det ville vært urettferdig å legge ut bilde fra hagen så tidlig på sesongen, så kanskje tar jeg turen igjen for å vise planter i full blomst her på bloggen.

Sundgaarden ligger såpass skjermet så det er lett å føle at en reiser tilbake i tid.

11. desember 1816 ved 7 tida på morgenen var 14 tenåringsjenter på vei for å lese til konfirmasjonen. Gutter og jenter hadde hver sine dager å lese for presten og nå var det jentene sin tur.

Egentlig var det Ole Fredriksen som var sundmann, men han hadde reist til Sorgendal mølle med korn og derfor ba han Peder Johannes Sundgaarden ta jobben.

Peder som var nitten år skulle frakte jentene over lågen i ei åfløy.

Minnesteinen som er plassert like ved elva

Med 14 jenter i alderen 13 - 16 i åfløya satte Peder kursen over til Gausdalssida av lågen. Men noe gikk galt og båten kantret.

Bare Marte fra Roterud og Marte fra Suttestad overlevde.

Det gikk rykter om at Peder hadde vært på fest og var i bakrus når han skulle frakte jentene, men dette ble aldri bevist.

Hvis du teller antall navn på steinen så vil du se at antallet ikke stemmer med 14 og det er et lite mysterium. Ingen vet i dag hva navnet på den siste jenta var.

Lågen er ikke like pen når du står ved siden av minnesteinen på Sundgaarden.

Sundgården er i dag et paradis, men det er ikke vanskelig å tenke seg at det for noen har vært som helvete.

Det er kort vei å gå fra hjemme til Sundgaarden:

Når jeg gikk i 9. klasse var jeg sånn passe skolelei og da var jeg så heldig at jeg kunne få utplassering èn dag i uka. Den gangen hadde jeg 3 akvarier og akvariefisk var den store lidenskapen.

Hagens Blomster & Hagesenter på Otta solgte akvariefisk, så valget var lett når jeg skulle spørre en lokal bedrift om å få jobb.

Nå er det jo sånn at du kan ikke bestemme hva du skal jobbe med når du kommer der som en kvisete tenåring og skal prøve deg i arbeidslivet. All ære til folka på forretningen for at jeg fikk jobbe med fisk, undulater og kanarifulger. Men kunsten å luke var også en del av jobben.

Handyman? Neppe, men god til å ødelegge!

Jeg synes ikke luking av blomsterbedet rundt kommunehuset på Otta var noen høydare i min karriere, men såpass mange år etterpå så kan jeg si at det var en nyttig erfaring å ha med seg likevel.

I dag jobber vi i hagen her i Tønsberg, eller Tolvsrød for å være mer presis. Heidi planter om tomater, solsikke, chilli, hvitløks gressløk, meksikansk chilli, paprika, jordbær og reddiker.

Med min ballast fra gartnerbransjen så nøler jeg ikke med å gi gode råd som blir mottatt med en noe kritisk holdning fra min kjære. Jeg føler meg litt som ugresset i hennes hage.

Uteplassen er noe uryddig, men her er det plastdunker og potter klar for utplanting.

Heidi sitter i rullestol og når du sitter i rullestol så er det greit å ha plantene litt opp fra bakken sånn at det er enkelt å luke og vanne plantene.

Jeg har lagd noen benker og diverse som plastboksene kan stå i, men nå begynner det å skorte på plassen med tanke på ambisjonsnivået Heidi har. Jeg tror hun har 150 planter som hun tror hun skal få plass til.

Blid dame som liker tomater!

Hvis du synes det er litt kjipt med rullestoler så kan jeg fortelle at Trax er offroadutgaven. Jeg synes det er gøy med alt på 4 hjul og Trax er gøy.

Her kan du se min første tur med Trax.

Dagens gladlåt kommer fra Paul Di'anno, Ex vokalist i Iron Maiden

Syklinga gikk skeis i dag fordi jeg måtte få levert motorsykkelen på Hadeland. Det er et personlig nederlag å ikke klare få finne feilen på motorsykkelen, og dobbelt nederlag når jeg ikke får syklet i dag heller.

Å kjøre tur / retur Hadeland tar tre timer og i tillegg måtte sidevogna må skrus av først.

Nei jeg har ikke startet trening i bob og akebanen, jeg har demontert sidevogna.

De som er lokalkjent vet at det finnes mange motorsykkelforetninger mellom Lillehammer og Jaren. Men nå er det ikke hvem som helst som får røre statusssymbolet mitt, men på Hadeland er det en kar som i høyeste grad er verdig.

Fysisk arbeid gir poeng i sykle til jobben kampanjen. Hvis du ikke blir svett av å skifte hjul så er du velkommen til høsten for å legge om til vinterdekk for meg.

Til helga skal jeg til Tønsberg og denne gangen skal jeg kjøre bil istedenfor å ta tog som jeg bruker på.

Derfor la jeg om til sommerdekk når jeg var tilbake på Fåberg. Det er rart hvor mye mer lystbetont det er å legge om til sommerdekk istedenfor til vinterdekk!

Jeg brukte tre kvarter på jobben som jeg skrev inn i treningsdagboka. Jeg kunne egentlig skrevet en halvtime i tillegg for å træle med de gjenstridige skruene på sidevogna også, men jeg lot være.

Her er dagens gladlåt

Tiden flyr og med langhelg som inkluderer 1. mai så får jeg veldig dårlig samvittighet i forhold til å sanke inn poeng her. Helga har nemlig gått med til å fikse motorsykkelen med tanke på kjøring av mjøsrunden 1. mai. Og ikke minst gjøre den klar til filminnspilling som motorsykkelen har vært med på denne uka. Filmen kommer til høsten på en kino nær deg.

Det høres nok ut som en dårlig unnskyldning, men det synes ikke jeg.

Her er jeg med fattern i sidevogna på mjøsrunden 1.mai 2017 (foto: Lise Berg)

Men i dag fikk jeg gjort noen kilometer på sykkel igjen, heldigvis. Og det skal jeg klare i morgen også tror jeg. Hvis jeg ikke må reparere litt motorsykkel igjen, men det tror jeg ikke.

Det er enkelte som har bemerket at jeg ikke bruker sykkelhjelm og det er helt korrekt. Jeg bruker ikke det jeg. Jeg bruker en caps som det står Moto Guzzi på. Så langt som jeg er ute av min komfortsone så må jeg få ha litt verdighet igjen og bruke caps istedenfor en sånn teit hjelm.

I dag gikk turen til sentrum av nabobyen til Fåberg som heter Lillehammer. Jeg er over gjennomsnittet interessert i historie og første stopp var på Sigrid Undsets plass.

Sigrid Undset gjorde det veldig bra på tross av at hun skrev forbanna kjedelige bøker.

Sigrid Undset har drept lesegleden for mange inkludert meg.

I 9. klasse hadde vi Sigrid Undset triologien i pensum. Kransen, Husfrue og Korset het de bøkene.

Jeg leste den ene, jeg husker ikke hvem av de og de to andre droppet jeg. Hadde vi kommet opp i norsk muntlig til eksamen så hadde jeg vært skikkelig ute å kjøre, men heldigvis vant jeg over systemet.

Gleden av å lese kom tilbake når jeg kunne bestemme sjøl hva jeg skulle lese.

Statuen av Sigvard Larsen står like ved Sigrid Undsets plass så han kan nesten myse bort på Sigrid.

På andre siden av gata, noen meter lenger syd kan du se statuen av Sigvard Larsen.

Han omtales som Politilovens far. Han stilte på det første landsmøtet i Norsk Politiforbund i 1906 og talte for at Norge trengte en politilov. Han hadde selv laget et forslag til lov: "Udkast til lov om politivæsenet" som han hadde publisert i 1904 i Politibladet.

Sigvard og Sigrid fikk plass midt i byens paradegate som seg hør og bør for slike storheter.

Du kan hilse på Tårnpetter i Kirkegata i krysset ved parken

Jeg liker underdogs!

Tårnpetter levde på samme tid som Sigvart og var omtrent jevngammel. Tårnpetter fikk også sin egen statue selv om han valgte en helt annen vei i livet.

Tårnpetters statue ble plassert i et vegkryss.

Det geniale med det er at mange flere ser Tårnpetter enn de to sossene oppi gågata.

Dagens låt kommer fra annen underdog fra Lillehammer.